(1)Saken gjelder anke over lagmannsrettens beslutning om å nekte en anke fremmet etter straffeprosessloven § 321 andre ledd første punktum og over lagmannsrettens etterfølgende beslutning om ikke å omgjøre ankenektelsen.
(2)Nedre Romerike tingrett avsa 28. september 2018 dom med slik domsslutning: "1. A, født 00.00.1981, frifinnes etter tiltalens post V. 2. A dømmes for overtredelse av straffeloven § 156 annet ledd, straffeloven § 266, straffeloven § 267 og straffeloven § 263, alt sammenholdt med straffeloven § 79 bokstav a til fengsel i 120 – etthundreogtyve – dager, hvor 60 – seksti – dager gjøres betinget med en prøvetid på 3 – tre – år, jf. straffeloven § 34. 3. A dømmes til å betale oppreisning til B med 10 000 – titusen – kroner innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse. 4. A frifinnes for idømmelse av saksomkostninger."
(3)A anket dommen. Ved Eidsivating lagmannsretts beslutning 27. november 2018 ble anken nektet fremmet. Lagmannsretten fant det klart at anken ikke ville føre frem, jf. straffeprosessloven § 321 annet ledd første punktum.
(4)A fremsatte deretter innvendinger mot ankenektelsen og presiserte at hun begjærte omgjøring av den.
(5)Lagmannsretten fattet den 19. desember 2018 beslutning om ikke å omgjøre ankenektelsen.
(6)A sendte deretter inn flere henvendelser til lagmannsretten. Henvendelsene ble betraktet som en anke til Høyesterett. De er siden rettet for å innfri formkravene til anker.
(7)A gjør gjeldende at både ankenektelsen og avgjørelsen av omgjøringsbegjæringen lider av saksbehandlingsfeil. Hun peker særlig på at hun 28. november 2018 fikk opplysning om at hun kunne supplere anken over tingrettens dom. Det kom deretter frem at ankenektelsen var besluttet 27. november 2018. A har ikke nedlagt formell påstand.
(8)Påtalemyndigheten har kort anført at As henvendelser ikke inneholder nye opplysninger.
(9)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at det bare er lagmannsrettens saksbehandling som kan prøves, jf. straffeprosessloven § 321 sjette ledd.
(10)For så vidt gjelder anken over ankenektelsen, finner ankeutvalget at det ikke foreligger saksbehandlingsfeil ved lagmannsrettens avgjørelse. Anken over ankenektelsen kan klart ikke føre frem og blir derfor å forkaste etter straffeprosessloven § 387 a første ledd.
(11)Når det så gjelder anken over lagmannsrettens avgjørelse av omgjøringsbegjæringen, bemerker ankeutvalget at "[e]n nektelse kan omgjøres til gunst for siktede når særlige grunner foreligger", jf. straffeprosessloven § 321 fjerde ledd andre punktum. Av bestemmelsens femte ledd tredje punktum følger at avgjørelse av omgjøringsbegjæringer i visse tilfeller skal være begrunnet: "Beslutning etter fjerde ledd annet punktum skal være begrunnet når anken omfattes av annet ledd første punktum og det er fremsatt nye anførsler i begjæringen om omgjøring."
(12)Dette innebærer at når det begjæres omgjøring av en beslutning om å nekte en anke fremmet etter straffeprosessloven § 321 andre ledd første punktum, og det fremsettes nye anførsler i omgjøringsbegjæringen, må avgjørelsen av begjæringen begrunnes.
(13)I e-post til lagmannsretten 2. desember 2018 fremsatte A enkelte nye anførsler. På forespørsel fra lagmannsretten ble det presisert at e-posten skulle ses som en begjæring om omgjøring.
(14)Lagmannsrettens beslutning 19. desember 2018 lyder: "Lagmannsretten finner at det ikke foreligger særlige grunner som bør føre til at nektelsen omgjøres etter straffeprosessloven § 321 fjerde ledd andre punktum."
(15)Dette er ikke tilstrekkelig begrunnelse, jf. HR-2017-1223-U avsnitt 16. Lagmannsrettens beslutning 19. desember 2018 må etter dette oppheves.
(16)Kjennelsen er enstemmig.