Dommerne: Webster, Bergsjø, Sæbø
(1)Saken gjelder fortsatt varetektsfengsling av person under 18 år.
(2)A, født 00.00.2001, ble pågrepet 23. januar 2019. Hun er siktet for en rekke forhold, blant annet motarbeiding av aktører i rettsvesenet og kroppskrenkelser. Ved Oslo tingretts kjennelse 24. januar 2019 ble hun fengslet frem til 7. februar 2019.
(3)Etter begjæring fra påtalemyndigheten om forlengelse av fristen i ytterligere to uker, avsa Oslo tingrett 7. februar 2019 kjennelse med slik slutning: "A, født 00.00.2001, kan fortsatt holdes i varetektsfengsel inntil noe annet bestemmes av påtalemyndigheten eller retten, men ikke ut over 21.02.2019."
(4)A anket kjennelsen. Borgarting lagmannsrett avsa 13. februar 2019 kjennelse med slik slutning: "A, f. 00.00.2001, løslates mot daglig meldeplikt og pålegg om at hun tar opphold på barnevernsinstitusjon og avgir ukentlige rustester hos lege frem til straffesaken mot henne kommer opp, jf. straffeprosessloven § 188."
(5)Påtalemyndigheten har anket kjennelsen til Høyesterett. Lagmannsretten har gitt anken oppsettende virkning.
(6)Påtalemyndighetens anke er angitt å gjelde saksbehandlingen og lovanvendelsen. Det er gjort gjeldende at kjennelsesgrunnene er mangelfulle når det gjelder forholdsmessighetsvurderingen. Påtalemyndigheten har videre anført at lagmannsretten har foretatt en uriktig vurdering av vilkåret om forholdsmessighet.
(7)A, har i tilsvar påstått anken forkastet. Hun har anført at lagmannsretten har gjort en bred og grundig forholdsmessighetsvurdering uten feil. Det foreligger verken mangelfulle kjennelsesgrunner eller uriktig lovanvendelse.
(8)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at utvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og lovtolkning, jf. straffeprosessloven § 388 nr. 2 og nr. 3.
(9)Påtalemyndigheten har for det første anket over lagmannsrettens lovanvendelse. Dette er i realiteten et angrep på lagmannsrettens konkrete rettsanvendelse, som ankeutvalget ikke kan prøve.
(10)For det andre har påtalemyndigheten anket over lagmannsrettens begrunnelse for at fortsatt fengsling vil være uforholdsmessig. Begrunnelsen lyder: "Ved vurderingen av om fortsatt fengsling er uforholdsmessig har lagmannsretten funnet avgjørelsen vanskelig. Saken er ifølge påtalemyndigheten først nå oversendt Oslo statsadvokatembeter med innstilling til tiltale og hovedforhandling vil deretter – når tiltale foreligger – bli berammet innen seks uker. Dette tolkes slik at påtalemyndigheten tar sikte på å holde siktede fengslet frem til hovedforhandling. Lagmannsretten mener at dette er altfor treg fremdrift ved fengsling av et barn og viser her til at det ved forrige fengsling var en forutsetning at saken ble berammet. Lagmannsretten mener samlet sett at tatt i betraktning siktedes unge alder og den betydelige merbelastning og risiko et varetektsopphold har for henne, samt den sannsynlige straff, hvor også lav alder vil bli tillagt betydelig vekt, er fortsatt fengsling frem til hovedforhandling uforholdsmessig og kan dessuten innebære fare for oversoning."
(11)Momentene lagmannsretten trekker frem er relevante. Sett i lys av at A tidligere er dømt til ungdomsstraff hvor den subsidiære fengselsstraffen var satt til 1 år og 2 måneder – som nå vil bli begjært omgjort som en fellesstraff med de nye forholdene A er tiltalt for – kunne lagmannsrettens begrunnelse vedrørende oversoning vært mer utfyllende. Begrunnelsen sett som helhet viser imidlertid at dette bare har vært et underordnet moment. Denne eventuelle feilen kan uansett ikke ses å ha virket inn på avgjørelsens innhold, jf. straffeprosessloven § 385 tredje ledd jf. § 343 første ledd. For øvrig kan ikke ankeutvalget se at lagmannsretten skulle ha begrunnet sin avgjørelse nærmere. Den konkrete vurderingen kan ankeutvalget som nevnt ikke prøve.
(12)Anken må etter dette forkastes.
(13)Avgjørelsen er enstemmig.