(1)Saken gjelder videre anke over lagmannsrettens kjennelse om midlertidig tilbakekall av føreretten og beslag av førerkort, jf. vegtrafikkloven § 33 nr. 3.
(2)A, født 00.00.1994, er siktet for overtredelse av vegtrafikkloven § 31 første ledd, jf. § 22 første ledd.
(3)Grunnlaget var at han 31. juli 2019 skal ha kjørt bil til tross for at han var påvirket av alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler. På denne bakgrunn ble føreretten midlertidig tilbakekalt og førerkortet beslaglagt den 31. juli 2019, jf. vegtrafikkloven § 33 nr. 3. A samtykket ikke til tilbakekallet.
(4)Oslo politidistrikt fremsatte begjæring om kjennelse for midlertidig tilbakekall av føreretten og førerkortbeslag for Asker og Bærum tingrett.
(5)Asker og Bærum tingrett avsa 12. september 2019 kjennelse med slik slutning: «Påtalemyndigheten kan midlertidig tilbakekalle føreretten og holde førerkortet til A, født 00.00.1994, beslaglagt inntil saken mot ham er endelig avgjort, men ikke ut over 31. januar 2020.»
(6)A anket til Borgarting lagmannsrett, som avsa kjennelse 24. oktober 2019 med slik slutning: «Anken forkastes.»
(7)A har anket til Høyesterett over lagmannsrettens kjennelse. Anken gjelder saksbehandlingen. Det er anført at det er en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten har avgjort anken uten å være kjent med forsvarers støtteskriv. Forsvarer hadde sendt støtteskrivet til påtalemyndigheten innen den fristen som tingretten hadde fastsatt.
(8)Påtalemyndigheten har opplyst at den la til grunn at forsvarer også hadde sendt støtteskrivet til lagmannsretten i tråd med vanlig praksis. Det overlates til Høyesterett å vurdere om dette utgjør en saksbehandlingsfeil.
(9)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at saken gjelder en videre anke. Ankeutvalgets kompetanse er dermed begrenset til å overprøve lagmannsrettens saksbehandling og generelle lovtolking, jf. straffeprosessloven § 388.
(10)Etter straffeprosessloven § 380 første ledd skal «[a]nke erklæres … for den rett hvis avgjørelse angripes». Videre heter det i § 380 første ledd andre punktum at «[r]eglene i § 312 annet ledd … gjelder tilsvarende». Ordningen med støtteskriv har imidlertid hittil ikke vært lovregulert, jf. Rt-2014-82. Uten særskilt lovregulering synes den naturlige ordningen da å være at også støtteskrivet skal fremsettes for den rett hvis avgjørelse angripes.
(11)Ved lov 21. juni 2019 nr. 51 er det imidlertid i straffeprosessloven § 312 første ledd for anke over dom tilføyd et nytt tredje punktum som fastsetter at støtteskriv «til anke fra siktede fremsettes for påtalemyndigheten». Noen tilsvarende endring er ikke gjort i § 380, og § 380 første ledd viser bare til § 312 andre ledd. Dette innebærer at heller ikke etter 1. januar 2020 vil loven for anke over kjennelse eller beslutning inneholde noen uttrykkelig bestemmelse om hvem støtteskrivet skal inngis til.
(12)Dette forholdet er imidlertid ikke avgjørende for utfallet av den foreliggende saken: Etter at tingretten hadde mottatt As anke hvor det var opplyst at forsvareren ville inngi støtteskriv, satte tingretten fristen for slikt støtteskriv til 4. oktober 2019. Allerede 27. september sendte siktedes forsvarer støtteskrivet til politiet ved den politiadvokaten som behandlet saken.
(13)Det må legges til grunn at som følge av en misforståelse ble ikke støtteskrivet gjort kjent for lagmannsretten før den traff sin avgjørelse. Ankeutvalget finner det ikke nødvendig å vurdere om dette skyldtes forsvarerens feil, idet det er sikker rett at en siktet i denne sammenheng ikke identifiseres med forsvarers feil, jf. bla. Rt-2015-334 avsnitt 56 og 57. Det er heller ikke noe vilkår for at det skal foreligge en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten kan bebreides for at den ikke var kjent med støtteskrivet, jf. bla. Rt-2015-126.
(14)Etter dette må det legges til grunn at det foreligger brudd på det kontradiktoriske prinsipp slik at straffeprosessloven § 385 tredje ledd, jf. § 343 første ledd kommer til anvendelse. Ved brudd på det kontradiktoriske prinsipp skal det gjennomgående lite til før det legges til grunn at feilen «kan ha innvirket på» resultatet, jf. bla. HR-2018-1563-U. Lagmannsrettens kjennelse må etter dette oppheves.
(15)Kjennelsen er enstemmig.