(1)Saken gjelder anke over lagmannsrettens beslutning om ankenektelse etter straffeprosessloven § 321 annet ledd.
(2)I straffesak mot A avsa Oslo tingrett 8. april 2019 dom med slik domsslutning: «1. A, født 00.00.1984, dømmes for overtredelse av lotteriloven § 17 annet ledd, jf. § 6 første ledd, jf. strl § 15, alkoholloven § 10-1 første ledd, jf. § 3-1 første ledd, jf. strl § 15 og tolloven § 16-1, jf. § 16-4, jf. strl § 15 til fengsel i 120 – etthundreogtyve – dager, jf. straffeloven § 79 bokstav a). Fullbyrding av 90 – nitti – dager av straffen utsettes med en prøvetid på 2 – to – år, jf. straffeloven § 34. Varetekt kommer til fradrag med 2 – to – dager, jf. straffeloven § 83. 2. A, født 00.00.1984, dømmes til inndragning av 500 000 – femhundretusen – kroner, jf. straffeloven § 67 første ledd. 3. A, født 00.00.1984, dømmes til inndragning av 7 pokerbord, 3 flatskjermer, 1 bærbar PC, 1 LG mobiltelefon, 4 poser og 1 eske med sjetonger, samt reklameprodukter for ‘Quads’ og ‘Guts’, jf. straffeloven § 69 første ledd, bokstav c), jf. § 75 første ledd. 4. A, født 00.00.1984, dømmes til inndragning av 44 liter vin og 7 liter brennevin, jf. straffeloven § 69 første ledd, bokstav b), jf. § 75 første ledd.»
(3)Påtalemyndigheten anket til Borgarting lagmannsrett over straffutmålingen og størrelsen på inndragningsbeløpet i punkt 2 i tingrettens domsslutning, mens A anket over saksbehandlingen, skyldspørsmålet, straffutmålingen og størrelsen på inndragningsbeløpet i punkt 2 i tingrettens domsslutning.
(4)Borgarting lagmannsrett avsa 2. oktober 2019 beslutning med slik slutning: «1. Ankene over straffutmålingen og inndragningen henvises til ankeforhandling. 2. Anken over saksbehandlingen og lovanvendelsen under skyldspørsmålet nektes fremmet.»
(5)I denne beslutningen la lagmannsretten til grunn at As anke over skyldspørsmålet var begrenset til forholdene under tiltalebeslutningen post I a) og I b), og at den kun gjaldt lovanvendelsen under skyldspørsmålet.
(6)A har anket til Høyesterett. Anken gjelder lagmannsrettens saksbehandling. Hun har i korte trekk anført at flere av forsvarets sentrale anførsler fremstår uprøvd, og at lagmannsrettens begrunnelse derfor er mangelfull. Det vises særlig til at lagmannsretten ikke har foretatt en konkret vurdering av hvorfor det ikke har betydning at A påberopte seg et nytt vitne for lagmannsretten.
(7)Påtalemyndigheten har tatt til motmæle og anfører at det ikke hefter noen feil ved lagmannsrettens beslutning.
(8)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at utvalgets kompetanse er begrenset til å gjelde lagmannsrettens saksbehandling, jf. straffeprosessloven § 321 sjette ledd. Dette omfatter blant annet spørsmålet om hvorvidt anken skal fremmes er vurdert etter riktig vurderingstema, jf. HR-2016-1812-U med henvisning til tidligere praksis.
(9)Lagmannsretten har forstått As anke over «skyldspørsmålet» slik at det bare er anket over tingrettens lovanvendelse. Selv om anken ikke er helt klar på dette punktet, mener imidlertid ankeutvalget at den må forstås slik at det i forlengelsen av lovtolkingsanken ‒ som gjelder graden av ferdighetselement i spillet som kreves for ikke å omfattes av forbudet mot å avholde lotteri i kommersielt øyemed ‒ også er anket over bevisbedømmelsen av ferdighetselementet i såkalt turneringspoker. I anken var det varslet et nytt vitne, en svensk matematiker som har vitnet om tilfeldighetselementet i turneringspoker i andre rettssaker i Norge og Sverige, og som kan forklare seg om dette også i saken her. Det er videre anført at «ferdighetselementet ved vurderingen av turneringspoker opp mot lotteribegrepet er helt avgjørende».
(10)Slik anken er utformet av den domfeltes forsvarer, oppfyller den rett nok ikke kravene til en ankeerklæring i straffeprosessloven § 314 første ledd nr. 2, hvor det er fastsatt at ankeerklæringen må nevne «om angrepet gjelder saksbehandlingen, bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, lovanvendelsen under skyldspørsmålet eller avgjørelsen om straff eller rettsfølge som nevnt i § 2 første ledd nr. 1». Da ankeerklæringen, som nevnt, opplyste at man tok sikte på å føre vitner for lagmannsretten, herunder et nytt sakkyndig vitne, viste anken at man også angrep det faktiske grunnlaget for domfellelsen. Ettersom en siktet i denne sammenheng ikke skal identifiseres med eventuelle feil fra forsvareren, kunne ikke lagmannsretten nøye seg med å bygge på at det i anken var angitt at den gjaldt «skyldspørsmålet», og at den primært omhandlet rettslige vurderinger av hva som omfattes av det aktuelle straffebudet.
(11)Slik ankeutvalget ser det, kan man ikke uten videre se bort fra at det nye vitnets forklaring kan få betydning for saken. Lagmannsretten skulle derfor ha kommentert betydningen av det nye vitnet som ble påberopt.
(12)Lagmannsrettens kjennelse blir etter dette å oppheve, jf. straffeprosessloven § 385 tredje ledd, jf. § 343 første ledd.
(13)Avgjørelsen er enstemmig.