(1)Saken gjelder grov narkotikaforbrytelse.
(2)Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Vestfold, Telemark og Buskerud 19. september 2018 ble fem personer, herunder A og B, satt under tiltale for grove narkotikaforbrytelser. Tiltalen post I gjaldt overtredelse av straffeloven § 232 første ledd, jf. annet ledd første straffalternativ, jf. § 231 første ledd, jf. § 15 om innførsel eller medvirkning til innførsel av en meget betydelig mengde narkotika. Det faktiske grunnlaget var beskrevet slik: «Søndag 29. oktober 2017 ca. kl. 1630 ved ankomst X etter overfart med MS Superspeed 2 fra Danmark, bragte de med seg i alt 12,03 kilo kokain som var plassert i en tyskregistrert Y med påsatt registreringsnummer -----.»
(3)Larvik tingrett avsa dom 14. desember 2018. Alle fem tiltalte ble dømt for overtredelsen beskrevet i tiltalen post I.
(4)De domfelte anket til lagmannsretten over blant annet bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for så vidt gjaldt denne posten.
(5)Agder lagmannsrett avsa 5. juni 2019 dom med slik domsslutning for A og B: «1. B født 00.00.1976 dømmes for en overtredelse av straffeloven (2005) § 232 første ledd jf. annet ledd første straffalternativ jf. § 231 første ledd, jf. § 15, til en straff av fengsel i 8 – åtte – år og 6 – seks – måneder. Til fradrag i straffen går 591 – femhundreognittien – dager for utholdt varetekt i anledning av saken. 2. A født 00.00.1974 dømmes for en overtredelse av straffeloven (2005) § 232 første ledd jf. annet ledd første straffalternativ jf. § 231 første ledd, jf. § 15, til en straff av fengsel i 3 – tre – år og 6 – seks – måneder. Til fradrag i straffen går 591 – femhundreognittien – dager for utholdt varetekt i anledning av saken. …»
(6)A og B har i rett tid anket lagmannsrettens dom til Høyesterett.
(7)As anke gjelder lovanvendelsen under skyldspørsmålet og straffutmålingen. Det anføres blant annet at straffeloven § 22 om forsett ikke er riktig anvendt. A varslet selv tysk tollvesen om den planlagte narkotikatransporten fra Tyskland til Norge og sørget derved for at innførselen ble forhindret. Han har da ikke utvist forsett.
(8)Bs anke gjelder saksbehandlingsfeil i form av mangelfulle domsgrunner og straffutmålingen.
(9)Påtalemyndigheten mener at det verken foreligger saksbehandlingsfeil eller lovanvendelsesfeil ved lagmannsrettens dom, og at den utmålte straffen er passende.
(10)Høyesteretts ankeutvalg bemerker:
(11)Anken fra A
(12)Anke over dom av lagmannsretten kan avgjøres uten ankeforhandling når Høyesteretts ankeutvalg enstemmig finner det klart at dommen helt eller delvis bør oppheves, jf. straffeprosessloven § 323 tredje ledd bokstav a.
(13)Om As forsett uttaler lagmannsretten på side 12: «Lagmannsretten finner bevist – utover enhver rimelig og fornuftig tvil – at tiltalte A handlet forsettlig, jf. straffeloven § 22, med hensyn til medvirkning til innførsel av narkotika. Han holdt det for mulig at han ved sin handling medvirket til å innføre narkotika, herunder kokain. Han valgte å handle slik selv om det skulle være tilfellet at det ble innført tre kilo kokain, som er en meget betydelig mengde narkotika, og selv om det skulle være tilfellet at det ble innført tolv kilo kokain, som det faktisk utgjorde. Han regnet følgen som mulig, og bestemte seg for å foreta handlingen selv om følgen med sikkerhet ville inntre, slik at det forelå positiv innvilgelse med hensyn til dette.»
(14)Lagmannsretten synes her å bygge på at A har utvist forsettsformen «dolus eventualis».
(15)Ti dager før innførselen av narkotika til Norge sendte A tre tekstmeldinger til tysk tollvesen som blant annet opplyste om transport uken etter. Lagmannsretten har lagt til grunn at disse opplysningene ble videresendt til norsk tollvesen, siden bilen de tiltalte kjørte, var et målrettet objekt for tollkontroll i X 29. oktober 2017 da narkotikaen ble funnet og beslaglagt. A anfører på denne bakgrunn at han var «absolutt sikker» på at transporten av narkotika ville bli stoppet, og at han dermed ikke hadde forsett om å innføre narkotika.
(16)Ved sin vurdering av As forsett har lagmannsretten ikke uttrykkelig vurdert betydningen av at A hadde varslet tyske tollmyndigheter. Det er uklart om lagmannsretten har tatt stilling til om A, etter varselet til tyske tollmyndigheter, anså det overveiende sannsynlig at narkotikaen ville bli innført til Norge, eventuelt om han anså det som mulig at narkotikaen ville bli innført og bevisst tok det standpunkt at han ville delta selv om innførselen ikke ville bli stoppet.
(17)Ankeutvalget finner det dermed enstemmig klart at lagmannsrettens dom må oppheves for så vidt gjelder A.
(18)Anken fra B
(19)Anke til Høyesterett kan ikke fremmes uten samtykke fra ankeutvalget. Utvalget kan bare gi samtykke når anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende sak, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken prøvd i Høyesterett, jf. straffeprosessloven § 323 første ledd første og andre punktum.
(20)Ankeutvalget finner enstemmig at det ikke er tilstrekkelig grunn til at anken blir fremmet for Høyesterett, jf. straffeprosessloven § 323. Anken fra B tillates derfor ikke fremmet.