(1)Saken gjelder videre anke over kjennelse om fortsatt fengsling.
(2)A, født 00.00.1989, er tiltalt for blant annet flere tilfeller av bedrageri, jf. straffeloven 2005 § 371. Det er berammet hovedforhandling 24. september 2019.
(3)Drammen tingrett avsa 27. august 2019 kjennelse med slik slutning: «A, født 00.00.1989, kan fortsatt holdes i varetektsfengsel inntil noe annet bestemmes av påtalemyndigheten eller retten, men ikke ut over 24. september 2019.»
(4)A anket kjennelsen til Borgarting lagmannsrett, som avsa kjennelse 5. september 2019 med slik slutning: «Anken forkastes.»
(5)A har anket kjennelsen til Høyesterett. Anken gjelder saksbehandlingen og lovanvendelsen. Han har i korte trekk anført:
(6)Lagmannsretten fikk ikke med seg forsvarers og påtalemyndighetens skriv som ble sendt på e-post 5. september 2019, samme dag som fengslingskjennelsen ble avsagt. I forsvarers merknader, som påtalemyndigheten kommenterte samme dag, fremkom viktige opplysninger for fengslingsspørsmålet, nemlig at siktede i avhør 4. september 2019 navnga en angivelig hovedmann og flere vitner. At lagmannsretten ikke fikk med seg dette, har medført at den har bygget sin avgjørelse på et uriktig faktum, og at siktede har blitt fratatt en reell ankebehandling. Dette er en saksbehandlingsfeil som må lede til opphevelse.
(7)Lagmannsretten har videre lagt til grunn uriktig lovforståelse når den har kommet til at siktede ikke skal løslates etter straffeprosessloven § 185 siste ledd. Det foreligger også en saksbehandlingsfeil her. Lagmannsretten har ikke vurdert om etterforskningen har vært sendrektig og hvilken betydning dette kunne ha for vurderingen. Etterforskningen har vært oppsiktsvekkende lang, og det er urimelig å holde siktede fengslet.
(8)Påtalemyndigheten har tatt til motmæle. Det er i korte trekk gjort gjeldende at det ikke foreligger saksbehandlingsfeil som kan ha hatt betydning for kjennelsens innhold, og at det ikke er noe å utsette på lagmannsrettens lovtolking. Hvis det skulle være slik at lagmannsretten ikke fanget opp skrivene som ble inngitt etter anken og tilsvaret, betyr ikke det at lagmannsretten bygget sin avgjørelse på et uriktig faktum. For øvrig har ikke de nye opplysningene om det gjennomførte avhøret av siktede 4. september 2019, hvor han navnga en angivelig hovedmann og vitner, gjort det mindre påkrevd med fengsling. Det foreligger nå også bevisforspillelsesfare. At lagmannsretten ikke var kjent med disse opplysningene, har ikke hatt noen betydning for fengslingsspørsmålet. Anken må forkastes.
(9)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at anken er en videre anke. Utvalgets kompetanse er dermed begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking, jf. straffeprosessloven § 388 første ledd nr. 2 og 3.
(10)Lagmannsretten har i sin kjennelse ikke vist til forsvarers skriv 5. september 2019 og påtalemyndighetens svar samme dag om det nye avhøret av siktede. Det synes på den bakgrunn som om skrivene ikke var kjent for lagmannsretten da kjennelsen ble avsagt. For ankeutvalget er det uklart om skrivene kom frem til lagmannsretten før kjennelsen ble avsagt, og dermed også om det foreligger en saksbehandlingsfeil.
(11)En eventuell saksbehandlingsfeil på dette punkt kan imidlertid ikke ha virket inn på kjennelsens innhold, jf. straffeprosessloven § 385 tredje ledd jf. § 343 første ledd. I de nevnte skrivene ble det opplyst at siktede nå har navngitt en angivelig hovedmann. Utvalget kan ikke se at denne opplysningen kan ha virket inn hverken på vurderingen av grunnvilkåret om skjellig grunn til mistanke, spørsmålet om gjentakelsesfare, forholdsmessighetsvurderingen eller spørsmålet om løslatelse etter straffeprosessloven § 185 siste ledd.
(12)Det er heller ikke noe ved lagmannsrettens vurdering av straffeprosessloven § 185 som tilsier at den har tolket loven feil.
(13)Anken blir etter dette å forkaste.
(14)Kjennelsen er enstemmig.