(1)Saken gjelder anke over lagmannsrettens avvisning av anke over kjennelse om midlertidig tilbakekall av førerrett grunnet oversittelse av ankefristen.
(2)Stavanger tingrett avsa 16. mai 2019 kjennelse med slik slutning: «Påtalemyndigheten kan midlertidig tilbakekalle føreretten og holde førerkortet til A, født 00.00.1997, beslaglagt inntil saken mot ham er endelig avgjort, men ikke ut over 01.11.2019.»
(3)Kjennelsen ble forkynt for siktede samme dag. Ankefristen utløp 30. mai 2019. Siktede anket i skriv mottatt av tingretten 5. juni 2019. På forespørsel fra tingretten opplyste siktede i e-post 11. juni 2019 at han postla anken 28. mai 2019.
(4)Gulating lagmannsrett avsa 28. juni 2019 kjennelse med slik slutning: «Anken avvises.»
(5)A har anket kjennelsen til Høyesterett. Det er ikke gitt noen nærmere begrunnelse for anken.
(6)Påtalemyndigheten er kjent med anken, men har ikke gitt merknader.
(7)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at avvisningskjennelsen er avsagt av lagmannsretten som første instans. Utvalget har da full kompetanse.
(8)Lagmannsretten har i kjennelsen vist til at tingrettens kjennelse ble avsagt 16. mai 2019. Om ankens rettidighet har lagmannsretten lagt til grunn følgende: «Det fremgår av anken at den er mottatt av Stavanger tingrett 05.06.2019. Ankefristen er etter straffeprosessloven § 379 første ledd to uker. Fristen for å anke var derfor gått ut da tingretten mottok anken 05.06.2019. Anken skal etter dette avvises, jf. straffeprosessloven § 379, jf. § 318 første ledd.»
(9)Lagmannsretten har korrekt lagt til grunn at ankefristen er to uker. Fristen begynte å løpe 16. mai 2019 og utløp 30. mai 2019. Lagmannsretten bygget videre på at fristen for å anke var gått ut da tingretten mottok anken 5. juni 2019. Det avgjørende for avbrytelse av ankefristen er imidlertid ikke når tingretten mottok anken, men når anken ble postlagt, jf. domstolloven § 146.
(10)På forespørsel fra tingretten opplyste siktede i e-post 11. juni 2019 at anken ble postlagt 28. mai 2019. Lagmannsretten har ikke vurdert denne opplysningen i kjennelsen 28. juni 2019. Det fremgår heller ikke at lagmannsretten har vurdert om en eventuell fristoversittelse bør legges siktede til last, jf. straffeprosessloven § 379 første ledd, jf. § 318 første ledd. Retten plikter av eget tiltak å vurdere unntaksreglene i straffeprosessloven § 318 første ledd, jf. eksempelvis Rt-2003-1490.
(11)Det foreligger etter dette saksbehandlingsfeil som kan ha virket inn på avgjørelsen, jf. straffeprosessloven § 385 tredje ledd, jf. § 343 første ledd, og lagmannsrettens kjennelse må oppheves.
(12)Kjennelsen er enstemmig.