(1)Saken gjelder anke over lagmannsrettens kjennelse om varetektsfengsling, jf. straffeprosessloven § 171 første ledd nr. 3.
(2)A, født 00.00.1979, ble pågrepet 8. september 2018 og har siden vært varetektsfengslet, hele tiden på grunnlag av gjentakelsesfare. Han er siktet for overtredelse av blant annet straffeloven 2005 § 283, jf. § 282 og straffeloven 1902 § 219 annet ledd, jf. første ledd.
(3)Bergen tingrett avsa 11. juli 2019 kjennelse med slik slutning: «A, født 00.00.1979, kan fortsatt holdes i varetektsfengsel inntil noe annet bestemmes av påtalemyndigheten eller retten, men ikke ut over 15. august 2019 kl. 15.00.»
(4)Gulating lagmannsrett avsa 17. juli 2019 kjennelse med slik slutning: «Anken forkastes.»
(5)A, født 00.00.1979, har anket til Høyesterett. Anken gjelder saksbehandlingen. Det er anført at lagmannsretten ikke har ivaretatt siktedes rett til kontradiksjon. I lagmannsrettens kjennelse er det vist til merknader fra påtalemyndigheten som forsvarer ikke har fått anledning til å kommentere. Forsvarer mottok merknadene i Altinn 17. juli kl. 13.48, og lagmannsrettens kjennelse kort tid etterpå, kl. 14.02. Kjennelsen må ha vært avsagt før forsvarer mottok merknadene. I de aktuelle merknadene anfører påtalemyndigheten at dokumenter som de har mottatt fra barnevernet, er egnet til å underbygge tiltalen, men det er ikke henvist til hvilke dokumenter eller hvilke punkter i siktelsen dette skal gjelde. Det var på det rene at dette ville bli grundig gjennomgått av forsvarer, og mest sannsynlig kommentert. I henhold til rettspraksis stilles det små krav til sannsynlighet for at manglende kontradiksjon kan få betydning for resultatet.
(6)Lagmannsretten skulle også ha vurdert forholdsmessigheten av fortsatt varetekt mer inngående, holdt opp mot når hovedforhandling sannsynligvis vil bli avholdt.
(7)Påtalemyndigheten har inngitt merknader og anført at lagmannsretten hadde gitt påtalemyndigheten frist til 17. juli 2019 kl. 09.00 til å komme med merknader. Kopi av merknadene ble sendt forsvarer i Altinn 17. juli 2019 kl. 13.31. Lagmannsrettens kjennelse er avsagt samme dag, men påtalemyndigheten er ikke kjent med når på dagen kjennelsen ble avsagt. Påtalemyndigheten mottok lagmannsrettens kjennelse i posten 18. juli, og samme dag kl. 18.30 ble kjennelsen forkynt for siktede. Påtalemyndigheten anfører at barnevernsdokumentene som er omtalt i merknadene til lagmannsretten ble vedlagt saken 7. juni 2019, og har vært kjent for forsvarer i lengre tid.
(8)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at utvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens lovtolking og saksbehandling, jf. straffeprosessloven § 388 første ledd nr. 2 og 3.
(9)Ankeutvalget legger til grunn forsvarers opplysninger om tidspunktene for når hun mottok påtalemyndighetens merknader til anken, og når hun mottok lagmannsrettens avgjørelse. Det innebærer at hun ikke fikk mulighet til å imøtegå påtalemyndighetens merknader til anken før lagmannsretten avsa sin kjennelse. Det foreligger dermed en saksbehandlingsfeil i form av krenkelse av retten til kontradiksjon, og da skal det ifølge praksis lite til før feilen leder til opphevelse, jf. Rt-2010-1213.
(10)Forsvarer hadde i sitt støtteskriv til lagmannsretten blant annet anført at aktor under rettsmøtet i tingretten hadde uttalt at dokumenter innhentet fra barnevernet var uten relevans for den endelige siktelsen. I påtalemyndighetens merknader til anken er det derimot anført at disse dokumentene inneholdt opplysninger om voldsepisoder. Det fremstår som nærliggende å anta at forsvarer ville ha kommentert dette nærmere før lagmannsretten avsa sin kjennelse, og det kan ikke ses bort fra at kommentarene i så fall kunne ha virket inn på innholdet i lagmannsrettens kjennelse, jf. straffeprosessloven § 385 tredje ledd første punktum jf. § 343 første ledd.
(11)Lagmannsrettens kjennelse blir etter dette å oppheve.
(12)Avgjørelsen er enstemmig.