(1)Saken gjelder en særskilt anke over lagmannsrettens sakskostnadsavgjørelse i dom om sakligheten av oppsigelse på grunn av arbeidstakers forhold, jf. arbeidsmiljøloven § 15-7.
(2)Oslo tingrett avsa 26. juni 2018 dom med slik domsslutning: «1. Fiskars Norway AS frifinnes. 2. A fratrer stillingen i Fiskars Norway AS med virkning fra 31. juli 2018. 3. I sakskostnader betaler A 150 000 – etthundreogfemtitusen – kroner til Fiskars Norway AS innen 2 – to – uker fra forkynningen av denne dommen.»
(3)A anket til Borgarting lagmannsrett, som 13. mars 2019 avsa dom med slik domsslutning: «1. Oppsigelsen av A var usaklig. 2. I erstatning for lidt tap og fremtidig tap betaler Fiskars Norway til A 708 000 – syvhundreogåttetusen – kroner innen to uker fra forkynnelsen av dommen. 3. I sakskostnader for lagmannsretten betaler Fiskars Norway AS til A 478 475 – firehundreogsyttiåttetusenfirehundreogsyttifem – kroner innen to uker fra forkynnelsen av dommen.»
(4)Fiskars Norway AS anket dommen til Høyesterett. Ved Høyesteretts ankeutvalgs beslutning i dag i HR-2019-1223-U ble anken over dommen nektet fremmet.
(5)Fiskars Norway AS har subsidiært anket over lagmannsrettens sakskostnadsavgjørelse og i korte trekk gjort gjeldende:
(6)Lagmannsretten har begått saksbehandlingsfeil som gjør at sakskostnadsavgjørelsen må oppheves. Fiskars Norway AS protesterte på ankemotpartens kostnadsoppgave, noe som ble protokollert i rettsboken. Likevel uttaler lagmannsretten i dommen at Fiskars Norway AS ikke hadde innvendinger til motpartens kostnadsoppgave. Det utgjør en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten ikke har forklart hvorfor Fiskars Norway AS’ innvendinger ikke kan føre frem. Fiskars Norway AS har lagt ned slik påstand: «Lagmannsrettens dom oppheves for så vidt gjelder sakskostnadsavgjørelsen i slutningens punkt 3.»
(7)A har tatt til motmæle, og anfører i korte trekk følgende: Det hefter ingen saksbehandlingsfeil ved sakskostnadsavgjørelsen. Den ankende parts protest ble imøtegått under ankeforhandlingene, og behandlingen av protesten må anses som avsluttet. Lagmannsretten kom til at sakskostnadsbeløpet var "nødvendig og rimelig". En eventuell saksbehandlingsfeil kan derfor ikke ha hatt betydning for avgjørelsen, jf. tvisteloven § 30-3 jf. § 29-21. A har ikke lagt ned formell påstand i sakskostnadsspørsmålet.
(8)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at anken er en særskilt sakskostnadsanke som etter tvisteloven § 20-9 tredje ledd første punktum behandles etter reglene for anke over kjennelser. Ankeutvalget kan etter andre punktum bare prøve lovanvendelsen og saksbehandlingen, samt bevisvurderingen så langt den utelukkende gjelder sakskostnadsavgjørelsen.
(9)Lagmannsretten har i dommen uttalt følgende om utmålingen av sakskostnadene: «Advokat Opøien har levert kostnadsoppgave og har krevd seg tilkjent til sammen 478 475 kroner. Beløpet inkluderer merverdiavgift og 18 038 kroner i utgifter. Advokat Opøien har presisert at oppgaven ikke omfatter advokat Tesakers arbeid som rettslig medhjelper under ankeforhandlingen. Det ble ikke fremsatt innvendinger mot oppgaven under ankeforhandlingen, og lagmannsretten finner at det beløp som kreves, har vært nødvendig og rimelig. Erstatning for sakskostnader tilkjennes med det påståtte beløpet.»
(10)Her har lagmannsretten lagt til grunn at det ikke kom innvendinger mot sakskostnadsoppgaven under ankeforhandlingen. Av rettsboken fremgår imidlertid at slike innvendinger ble fremsatt fra Fiskars Norway AS’ side. Her heter det: «Ankemotpartens prosessfullmektig protesterte mot den annen sides oppgave. Ankende parts prosessfullmektig fikk anledning til bemerkninger.»
(11)A har i anketilsvaret erkjent at det ble protestert mot sakskostnadskravet. Innvendingene angis her å knytte seg til salærkravet og mer konkret til timeforbruket.
(12)Ankeutvalget legger etter dette til grunn at lagmannsretten har bygd på et uriktig faktum når den har basert sakskostnadsavgjørelsen på at det ikke ble fremsatt innvendinger mot oppgaven. Avgjørelsen inneholder dermed ingen begrunnelse for hvorfor innvendingene etter lagmannsrettens syn ikke kunne føre frem. Dette er en saksbehandlingsfeil som etter tvisteloven § 30-3 jf. § 29-21 første ledd kan tillegges virkning hvis det er «nærliggende» at den «kan ha hatt betydning» for sakskostnadsavgjørelsen. Utvalget finner at dette vilkåret er oppfylt. Det må antas at lagmannsrettens drøftelse ville vært bredere og mer utfyllende dersom innvendingene fra Fiskars Norway AS hadde vært tatt i betraktning, noe som kan ha hatt betydning for utfallet. Sakskostnadsavgjørelsen må etter dette oppheves.
(13)Fiskars Norway AS har vunnet saken og har krav på sakskostnader etter hovedregelen i tvisteloven § 20-2 første ledd. Selskapet har krevd 3 360 kroner for arbeidet med sakskostnadsanken. Kravet tas til følge. I tillegg kommer ankegebyret med 6 900 kroner. Sakskostnader tilkjennes etter dette med 10 260 kroner.
(14)Kjennelsen er enstemmig.