(1)Saken gjelder anke over lagmannsrettens beslutning om å nekte en anke fremmet etter straffeprosessloven § 321 andre ledd første setning.
(2)Ved Asker og Bærum tingretts dom 14. januar 2019 ble A, født 00.00.1978, og B, født 00.00.1971, dømt for overtredelse av straffeloven 2005 § 274 første ledd, jf. § 273, jf. § 15, § 264, jf. § 263 og § 160 andre ledd, jf. første ledd. For A ble straffen satt til fengsel i ett år og to måneder, mens B ble dømt til fengsel i ett år. Fem andre tiltalte ble domfelt i den samme saken.
(3)B anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, lovanvendelsen og saksbehandlingen. A innga fullstendig anke ved domsavsigelsen.
(4)Påtalemyndigheten sendte saken til lagmannsretten 5. mars 2019. I påtegningsskrivet argumenterte påtalemyndigheten for at ankene fra A og B burde nektes fremmet.
(5)Ved Borgarting lagmannsrett beslutning 22. mars 2019 ble blant annet ankene fra B og A nektet fremmet, jf. straffeprosessloven § 321 andre ledd første setning.
(6)B har påanket lagmannsrettens beslutning på grunn av feil ved saksbehandlingen. Han gjør gjeldende at han ikke mottok påtalemyndighetens merknader 5. mars 2019 før lagmannsretten traff beslutningen. Kontradiksjonsprinsippet er dermed brutt og lagmannsrettens beslutning må oppheves.
(7)A har også anket lagmannsrettens beslutning. Anken er ikke begrunnet. Forsvareren har ikke inngitt støtteskriv innen fristen fastsatt av Høyesterett.
(8)Påtalemyndigheten har bemerket at det ikke kan utelukkes at forsvarerne ved en feil ikke fikk tilsendt kopi av påtegningen 5. mars 2019. Det er vist til at forsvareren for A har opplyst at heller ikke han har mottatt skrivet.
(9)Påtalemyndigheten anfører imidlertid at manglende oversendelse av påtegningsarket ikke kan antas å ha virket inn på beslutningens innhold. Skrivet består hovedsakelig av henvisninger til tingrettens bevisvurdering og inneholder ingen nye saksopplysninger. Lagmannsretten har heller ikke vist til påtalemyndighetens tilsvar.
(10)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at det bare kan prøve lagmannsrettens saksbehandling, jf. straffeprosessloven § 321 andre ledd.
(11)Slik saken er opplyst, må det legges til grunn at forsvarerne for B og A ikke var kjent med påtalemyndighetens bemerkninger til deres anker før lagmannsretten besluttet å nekte ankene fremmet.
(12)Kravene til kontradiksjon og likebehandling innebærer at partene må få anledning til å uttale seg om hverandres faktiske og rettslige argumentasjon, jf. Rt-2015-619 avsnitt 13. Etter praksis stilles det små krav til sannsynligheten for at manglende kontradiksjon kan ha hatt betydning for resultatet.
(13)Påtalemyndighetens tilsvar til de domfeltes anker inneholdt en nokså grundig imøtegåelse av anførslene fra forsvarerne. Selv om det neppe fremkom noe nytt i tilsvaret, kan utvalget ikke se bort fra at det kan ha påvirket lagmannsrettens avgjørelse at forsvarerne ikke fikk mulighet til å kommentere påtalemyndighetens anførsler.
(14)Lagmannsrettens kjennelse må etter dette oppheves, jf. straffeprosessloven § 385 tredje ledd, jf. § 343 første ledd.
(15)Avgjørelsen er enstemmig.