(1)Saken gjelder tiltaltes anke over lagmannsrettens beslutning om å henvise påtalemyndighetens anke over en frifinnende dom.
(2)A er tiltalt for to overtredelser av straffeloven § 322, jf. § 321.
(3)Nedre Romerike tingretts avsa 20. mars 2019 dom med slik domsslutning: «A, født 00.00.1991, frifinnes.»
(4)Påtalemyndigheten erklærte anke 15. april 2019. Samme dag ble anken sendt til forkynning for tiltalte ved rekommandert brev. I brevet står det at anken regnes som forkynt 29. april 2019. Det ble bedt om at kvittering for mottak av forkynning ble sendt til påtalemyndigheten senest innen 6. mai 2019.
(5)Anken ble sendt i kopi til tiltaltes forsvarer. Påtalemyndigheten oversendte 24. april 2019 saken til lagmannsretten.
(6)Eidsivating lagmannsrett traff 6. mai 2019 beslutning med slik slutning: «Anken henvises til ankeforhandling.»
(7)Den rekommanderte sendingen ble 9. mai returnert statsadvokaten som ikke avhentet. Retursendingen innkom hos statsadvokaten 14. mai s.å.
(8)A har anket til Høyesterett. Anken gjelder saksbehandlingen. Han har i korte trekk anført at det var en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten traff beslutning uten at anken var blitt forkynt for ham.
(9)Påtalemyndigheten er kjent med anken.
(10)Høyesteretts ankeutvalg bemerker:
(11)Det følger av straffeprosessloven § 321 sjette ledd andre punktum og § 325 første ledd andre punktum at lagmannsrettens beslutning om å henvise en anke til behandling ikke kan angripes ved anke. Etter fast praksis gjelder dette som hovedregel også når det anføres at det hefter en saksbehandlingsfeil ved henvisningsbeslutningen, jf. blant annet HR-2016-1601-U.
(12)Høyesterett har imidlertid lagt til grunn at det følger av retten til en rettferdig rettergang etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 6 at en tiltalt som er frifunnet i tingretten må gis en reell mulighet til kontradiksjon før lagmannsretten treffer beslutning om å henvise påtalemyndighetens anke, se Rt-2015-461. Avgjørelsen er fulgt opp i HR-2017-1375-U, HR-2018-1248-U og HR-2019-446-U. De nevnte bestemmelsene i straffeprosessloven § 321 og § 325 er altså ikke til hinder for at tiltaltes anke tas til behandling dersom dette er nødvendig for å ivareta hans rett til å få eventuelle menneskerettskrenkelser reparert etter EMK artikkel 13.
(13)Da lagmannsretten den 6. mai 2019 traff beslutning om å henvise anken, fremgikk av saken at hverken tiltalte eller forsvareren hadde reagert på henholdsvis forkynningen eller kopisendingen. For å sikre retten til kontradiksjon må lagmannsretten i et slikt tilfelle undersøke med forsvareren hva som er situasjonen før påtalemyndighetens anke fremmes.
(14)Lagmannsrettens beslutning må etter dette oppheves.
(15)Kjennelsen er enstemmig.