(1)Saken gjelder videre anke over lagmannsrettens kjennelse om midlertidig tilbakekall av førerretten og beslag av førerkort. Spørsmålet er om kjennelsen må oppheves på grunn av mangelfull kontradiksjon.
(2)A, født 00.00.1999, er siktet for overtredelse av vegtrafikkloven § 31, jf. § 3. På den bakgrunn ble førerretten hans midlertidig tilbakekalt og førerkortet beslaglagt 18. april 2019, uten at han samtykket til det.
(3)Politiet ba ved påtegning 29. april 2019 om rettens kjennelse for midlertidig tilbakekall av førerretten og førerkortbeslag, jf. vegtrafikkloven § 33 nr. 3.
(4)Bergen tingrett avsa 10. mai 2019 kjennelse med slik slutning: «Midlertidig tilbakekall av førerrett for motorvogn tas ikke til følge, og førerkortet til A, født 00.00.1999, utleveres.»
(5)Påtalemyndigheten anket kjennelsen og begjærte oppsettende virkning.
(6)Ved tingrettens beslutning 13. mai 2019 ble begjæringen om oppsettende virkning ikke tatt til følge, og ankesaken ble oversendt til lagmannsretten.
(7)Gulating lagmannsrett avsa 14. mai 2019 kjennelse med slik slutning: «Påtalemyndigheten kan midlertidig tilbakekalle førerretten og holde førerkortet til A, født 00.00.1999, beslaglagt inntil saken er avgjort, men ikke utover 17. april 2020.»
(8)Lagmannsretten behandlet anken uten at siktede hadde inngitt merknader.
(9)A har anket kjennelsen til Høyesterett. Anken gjelder saksbehandlingen. Han anfører i korte trekk:
(10)Lagmannsretten har lagt til grunn at forsvareren ikke hadde merknader til påtalemyndighetens anke. Det er feil. Anken ble inngitt 13. mai 2019. Samme dag ble forsvareren oppringt av tingretten med spørsmål om hun hadde merknader til begjæringen om oppsettende virkning. Hun ble ikke spurt om forsvaret hadde merknader til anken. Tingretten ba om tilbakemelding samme dag eller morgenen etter. Den korte fristen gjorde det ikke naturlig å tolke tingretten slik at den også ville vite om forsvaret hadde merknader til anken. At siktede ikke fikk mulighet til å inngi merknader før lagmannsrettens avsa kjennelse 14. mai 2019, er en saksbehandlingsfeil som må lede til opphevelse.
(11)Påtalemyndigheten anfører at anken må forkastes dersom det er riktig som lagmannsretten la til grunn, at forsvarer meddelte at hun ikke hadde merknader til anken. Dersom det er riktig at forsvarer kun ble spurt om hun hadde merknader til begjæringen om oppsettende virkning, er imidlertid påtalemyndigheten enig med siktede i at det foreligger en saksbehandlingsfeil som kan ha virket inn på resultatet.
(12)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at anken er en videre anke over kjennelse, og at ankeutvalget bare kan prøve lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking, jf. straffeprosessloven § 388 første ledd.
(13)Påtalemyndighetens anke ble inngitt 13. mai 2019. Samme dag hadde forsvareren en telefonsamtale med en saksbehandler ved tingretten. Slik saken er opplyst, må utvalget legge til grunn at forsvareren i telefonsamtalen bare ble spurt om hun hadde merknader til påtalemyndighetens begjæring om oppsettende virkning. Frist ble angitt til samme dag eller morgenen etter.
(14)I lagmannsrettens kjennelse fra dagen etter – 14. mai 2019 – heter det at «[s]iktedes forsvarer har meddelt at hun ikke har merknader til anken». Dette baserer seg formentlig på en bemerkning i tingrettens oversendelse til lagmannsretten hvor det heter at forsvareren «har ingen merknader».
(15)Utvalget legger etter dette til grunn at det har oppstått en misforståelse som har medført at siktedes rett til kontradiksjon ikke har blitt ivaretatt. Etter praksis stilles det små krav til sannsynligheten for at manglende kontradiksjon kan ha hatt betydning for resultatet.
(16)Lagmannsrettens kjennelse må etter dette oppheves, jf. straffeprosessloven § 385 tredje ledd, jf. § 343 første ledd.
(17)Avgjørelsen er enstemmig.