(1)Saken gjelder anke over lagmannsrettens kjennelse om heving av ankesak.
(2)A, født 00.00.1997, og B, født 00.00.1997, ble ved Oslo tingretts dom 20. desember 2017 funnet skyldige i blant annet forsøk på voldtekt, jf. straffeloven 1902 § 192 tredje ledd bokstav a, jf. annet ledd bokstav a, jf. første ledd bokstav a, jf. § 49, og forsøk på seksuell omgang med barn under 16 år, jf. straffeloven 1902 § 196 første ledd, jf. § 49. Begge ble idømt samfunnsstraff. Videre ble begge frifunnet for enkelte tiltaleposter.
(3)Påtalemyndigheten anket dommen til lagmannsretten for så vidt gjaldt enkelte av de postene A og B var frifunnet for.
(4)A erklærte motanke den 10. januar 2018, og B erklærte motanke den 11. januar 2018.
(5)Ved brev 20. mars 2018 trakk påtalemyndigheten sin anke.
(6)Borgarting lagmannsrett avsa kjennelse 22. mars 2018 med slik slutning: "Ankesaken heves."
(7)Lagmannsretten la i kjennelsen til grunn at motankene falt bort, idet disse ikke fylte vilkårene for selvstendig anke, jf. straffeprosessloven § 311 andre ledd.
(8)B og A har begge anket til Høyesterett. Det er anført at motankene fylte vilkårene for selvstendige anker, og at hevingskjennelsen dermed er avsagt med urette. De har begge nedlagt påstand om at kjennelsen oppheves.
(9)Påtalemyndigheten har i påtegning sagt seg enig i at begge de domfeltes anker fylte vilkårene for selvstendig anke.
(10)Det bemerkes også at lagmannsretten i oversendelsesbrevet til Høyesterett har erkjent at hevingskjennelsen er avsagt med urette. Lagmannsretten har derfor vurdert omgjøring, men kommet til at det ikke er adgang til dette, jf. straffeprosessloven § 52.
(11)Høyesteretts ankeutvalg bemerker:
(12)Det følger av straffeprosessloven § 311 andre ledd at dersom en hovedanke trekkes, faller motanken bort bare dersom den ikke fyller vilkårene for en selvstendig anke. I dette tilfellet er det på det rene at ankene fra B og A er inngitt innenfor ankefristen som gjaldt for dem, og også for øvrig fyller vilkårene for selvstendig anke. Det var da uriktig å heve ankesaken for så vidt gjaldt ankene fra B og A. Det innebærer at lagmannsrettens kjennelse må oppheves.
(13)Kjennelsen er enstemmig.