(1)Saken gjelder anke over domfellelse for salg av narkotika, jf. straffeloven 2005 § 231 første ledd.
(2)A ble 25. august 2016 satt under tiltale for en narkotikaovertredelse og for heleri. For Høyesterett gjelder saken kun narkotikaovertredelsen. Grunnlaget for denne tiltaleposten lød slik: "Søndag 14. august 2016 ca. kl. 00.30 i ----- gate 00 i Oslo, solgte han ca. 1,2 gram kokain til en annen person."
(3)Salgssituasjonen ble observert av politiet idet en sivil politibil med to polititjenestemenn var på stedet. Seks dager etter salget ble A pågrepet på kjærestens bopel, og anklaget for forholdet saken gjelder.
(4)Ved Oslo tingretts dom 30. november 2016 ble A frifunnet for begge tiltaleposter. Flertallet i tingretten mente det heftet tvil ved om det faktisk var tiltalte som ble observert i forbindelse med den aktuelle salgssituasjonen. Det viste blant annet til at politibetjent Patton – som hadde vitnet i tingretten – observerte hendelsen sittende i en bil og at "hans makker var opptatt med en annen person i baksetet".
(5)Påtalemyndigheten anket til Borgarting lagmannsrett over frifinnelsen for tiltaleposten om salg av narkotika. I lagmannsretten vitnet blant annet begge de to polititjenestemennene.
(6)Borgarting lagmannsrett avsa 10. oktober 2017 dom med slik domsslutning: "A, født 00.00.1984, dømmes for overtredelse av straffeloven 2005 § 231 første ledd til fengsel i 18 – atten – dager. Fullbyrdelsen av straffen gjøres betinget med 2 – to – års prøvetid, jf. reglene i straffeloven 2005 § 34. Til fradrag i fengselsstraffen går 2 – to – dager for utholdt varetektsfengsel."
(7)Dommen ble avsagt under dissens idet to meddommere stemte for frifinnelse.
(8)A har anket dommen til Høyesterett. Anken er angitt å gjelde bevisbedømmelsen og lovanvendelsen under skyldspørsmålet, straffutmålingen, saksbehandlingen og avgjørelse om inndragning. Anken er ikke begrunnet ut over dette. Som følge av at hans forsvarer for lagmannsretten ikke innga støtteskriv til tross for gjentatte oppfordringer om dette fra både påtalemyndigheten og Høyesterett, oppnevnte Høyesterett ny forsvarer for A, advokat Arne Gunnar Aas.
(9)Advokat Aas har inngitt støtteskriv og på vegne av A begrunnet saksbehandlingsanken. Det er i korte trekk anført at lagmannsretten forhindret at saken ble fullstendig opplyst ved å nekte forsvarer for lagmannsretten å lese opp setningen fra tingrettens dom om hva politibetjent Pattons makker, politibetjent Næss, drev med i salgssituasjonen – og hva som dermed var grunnen til at Næss ikke møtte og avga forklaring for tingretten. Det er lagt ned slik påstand: "Anken tillates fremmet."
(10)Påtalemyndigheten har gjort gjeldende at det ikke foreligger feil ved lagmannsrettens dom, og anken er påstått nektet fremmet.
(11)Høyesteretts ankeutvalg bemerker:
(12)Anken gjelder domfellelse i lagmannsretten for overtredelse av straffeloven 2005 § 231 første ledd – salg av 1,2 gram kokain – etter frifinnelse i tingretten. Anken til Høyesterett kan derfor bare nektes fremmet dersom Høyesteretts ankeutvalg enstemmig finner det klart at anken ikke vil føre frem, jf. straffeprosessloven § 323 første ledd siste punktum, jf. andre ledd andre punktum.
(13)Anken over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet må avvises, jf. straffeprosessloven § 306 andre ledd. Det er ikke idømt inndragning i lagmannsretten, og ankeutvalget legger til grunn at det beror på en feilavkrysning når inndragning likevel er påanket.
(14)Den anførte saksbehandlingsfeilen er at lagmannsretten skal ha nektet forsvarer å lese opp fra tingrettens dom bemerkningen om at den ene politibetjenten – Næss – var opptatt med en annen person i baksetet. Formålet med opplesningen var å så tvil rundt troverdigheten til begge politibetjentene, men særlig Næss, som i lagmannsretten gav uttrykk for at han klart og tydelig hadde sett A. Det anføres at lagmannsrettens nektelse av å la forsvareren lese opp tingrettens påpekning om at bare Patton vitnet for tingretten og årsaken til det, strider mot straffeprosessloven § 294 om rettens ansvar for å få saken fullstendig opplyst.
(15)Utvalget bemerker at ovennevnte ikke fremgår av lagmannsrettens rettsbok. Men selv om forsvarers fremstilling legges til grunn, kan ikke utvalget se at det er begått en saksbehandlingsfeil som kan antas å ha virket inn på dommens innhold, jf. straffeprosessloven § 343 første ledd. Forsvareren hadde full anledning til å stille politivitnene spørsmål om hva Næss drev med i bilen, hvorfor han ikke vitnet for tingretten, hvor godt han så A mv. Det faktum at Næss ikke var innkalt som vitne i tingretten, var for øvrig ikke noe tema i tingrettens dom.
(16)Utvalget kan heller ikke se at det foreligger noen feil ved lagmannsrettens lovanvendelse under skyldspørsmålet, og det er ikke noe åpenbart misforhold mellom den utmålte straffen og den straffbare handlingen, jf. straffeprosessloven § 344.
(17)På denne bakgrunn finner ankeutvalget det enstemmig klart at anken ikke vil føre frem, jf. straffeprosessloven § 323 første ledd tredje punktum. Ettersom anken heller ikke gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende sak, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken prøvd i Høyesterett, gis det ikke samtykke til ankebehandling, jf. § 323 første ledd andre punktum.