(1)Saken gjelder anke over lagmannsrettens ankenektelse etter tvisteloven § 29-13 andre ledd. Spørsmålet er om lagmannsrettens beslutning om å nekte anken fremmet er tilstrekkelig begrunnet.
(2)Den underliggende tvisten gjelder spørsmål om A var ansatt hos Linima AS, eller om han var innleid til selskapet. A har gått til sak mot Linima AS med krav om utbetaling av lønn, overtidsbetaling og feriepenger.
(3)Oslo tingrett avsa 19. mai 2017 dom med slik domsslutning: "1. Linima AS frifinnes. 2. A dømmes til å betale kr 80 000,- i erstatning for sakskostnader til Linima AS innen 14 dager fra dommens forkynnelse."
(4)A anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Ved brev 24. august 2017 sendte lagmannsretten varsel om at den vurderte å nekte anken fremmet. Brevet ble kommentert av partene.
(5)Borgarting lagmannsrett traff 4. januar 2018 beslutning med slik slutning: "1. Anken nektes fremmet. 2. I sakskostnader for lagmannsretten betaler A til Linima AS 28.800 – tjueåttetusenåttehundre – kroner, innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av denne beslutningen."
(6)A har anket lagmannsrettens beslutning. Anken gjelder lagmannsrettens saksbehandling. Han har i korte trekk anført at lagmannsretten ikke har foretatt en reell prøving av anken, og at begrunnelsen ikke er tilstrekkelig. Av beslutningen fremgår ikke hvorfor lagmannsretten mener at de nye tilbudte bevisene ikke kan endre utfallet av saken. A har lagt ned slik påstand: "1. Lagmannsrettens beslutning av 4. januar 2018 oppheves. 2. Linima AS v/styrets leder dømmes til å betale til A sakskostnadene."
(7)Linima AS har i tilsvar bestridt at det hefter feil ved lagmannsrettens saksbehandling. Lagmannsretten har sluttet seg til tingrettens begrunnelse, noe det er anledning til. Anken til lagmannsretten inneholdt ikke noe vesentlig nytt, og den kortfattede begrunnelsen må på bakgrunn av tingrettens grundige dom være tilstrekkelig. En eventuell saksbehandlingsfeil har uansett ikke hatt betydning. Linima AS har lagt ned slik påstand: "1. Anken forkastes. 2. Linima AS tilkjennes sakens omkostninger."
(8)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at ankeutvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling, jf. tvisteloven § 29-13 femte ledd fjerde punktum. Etter etablert praksis omfatter dette blant annet om den begrunnelsen som lagmannsretten har gitt for nektelsesbeslutningen, er tilstrekkelig til å vise at lagmannsretten har foretatt en reell overprøving, og om det ut fra retts- og bevisspørsmålene i saken var forsvarlig å nekte anken fremmet på grunnlag av skriftlig og forenklet behandling.
(9)Lagmannsretten har i sin beslutning først angitt hva saken gjaldt. Den har deretter gitt følgende begrunnelse for ankenektelsen: "Lagmannsretten finner det klart mest sannsynlig at det her dreide seg om innleie. Lagmannsretten finner det som utgangspunkt tilstrekkelig å vise til tingrettens grundige begrunnelse (dommens s. 9−13). Lagmannsretten kan ikke se at de fremlagte nye dokumenter i prosesskriv av 14. september 2017 har særlig betydning ved bevisbedømmelsen. Lagmannsretten finner videre at saken er så klar at heller ikke de to påberopte nye vitnene vil kunne rokke ved tingrettens konklusjon."
(10)I tillegg har lagmannsretten knyttet noen kommentarer til spørsmålet om et subsidiært krav var opprettholdt, og til den eventuelle betydningen av dette.
(11)Til dette bemerker ankeutvalget at lagmannsretten ikke har gjengitt vilkårene for å nekte anken fremmet, jf. tvisteloven § 29-13 andre ledd. Lagmannsretten har heller ikke angitt ankegrunnene, jf. Rt-2012-786 avsnitt 3, og anførslene i anken er ikke kommentert. Riktignok har lagmannsretten nevnt de nye dokumentbevisene og de to nye vitnene. Den har imidlertid ikke gitt noen nærmere begrunnelse for hvorfor disse bevistilbudene ikke kunne rokke ved tingrettens vurdering. Ankeutvalget finner ikke begrunnelsen tilstrekkelig til å vise at lagmannsretten har foretatt en reell overprøving. Lagmannsrettens beslutning blir å oppheve.
(12)Den ankende part har krevd sakskostnader med 16 650 kroner med tillegg av merverdiavgift. Kravet tas til følge, jf. tvisteloven § 20-2 første ledd.
(13)Kjennelsen er enstemmig.