(1)Saken gjelder lagmannsrettens avvisning av anke over straffedom grunnet oversittelse av ankefristen.
(2)Kongsberg og Eiker tingrett avsa 14. august 2017 dom med slik slutning: "1. A, født 00.00.1988, dømmes for overtredelse av straffeloven (2005) § 280, vegtrafikkloven § 31 første ledd, jf. § 3 og bilansvarsloven § 20 til fengsel i 30, – tretti – dager, jf. straffeloven 2005 § 79 bokstav a. 2. A, født 00.00.1988 fradømmes retten til å føre førerkortpliktig motorvogn for en periode på 2, – to – år, regnet fra den 6. desember 2016 i medhold av vegtrafikkloven § 33 nr. 1, jf. forskrift om tap av retten til å føre motorvogn § 2-4 tredje ledd, jf. første ledd. For gjenerverv av førerretten i Norge pålegges han å ta full ny førerprøve, jf. vegtrafikkloven § 33 nr. 1, jf. forskrift om tap av retten å føre motorvogn § 8-3, jf. § 8-1, jf. § 8-4. 3. A, født 00.00.1988 dømmes i medhold av skadeerstatningsloven § 3-5 til å betale oppreisning til B, født 00.00.1939 med 75 000,-, – syttifemtusen – kroner. Beløpet forfaller til betaling to uker fra dommens forkynnelse. Ved forsinket betaling påløper lovens forsinkelsesrente fra forfall og til betaling skjer. 4. A, født 00.00.1988 frifinnes for krav om saksomkostninger, jf. straffeprosessloven § 437 tredje ledd."
(3)Ankefristens utløp var 28. august 2017. Domfeltes forsvarer innga støtteskriv til tingretten 24. august 2017, der han meddelte at domfelte ønsket å anke, og at det, som følge av planlagt feriefravær fra forsvarers side, ble inngitt støtteskriv i forkant. Det ble i tillegg opplyst om at forsvarer hadde nedtegnet en ankeerklæring som var sendt til domfelte, og som domfelte skulle returnere i undertegnet stand til advokatkontoret eller tingretten. Støtteskrivet inneholdt videre en nærmere begrunnelse for anken.
(4)Ankeerklæringen fra domfelte er datert 23. august 2017, men innkom advokatkontoret først 5. september 2017. Erklæringen ble sendt fra advokatkontoret til tingretten samme dag, det vil si åtte dager etter ankefristens utløp.
(5)Borgarting lagmannsrett avsa 20. november 2017 kjennelse med slik slutning: "Anken avvises."
(6)A har anket kjennelsen til Høyesterett. Det anføres prinsipalt at domfelte har anket til rett tid, og at de etterfølgende forhold – som begrunnes med forsinkelser i postgangen – ikke kan legges ham til last. Subsidiært anføres at straffeprosessloven § 318 første ledd bokstav a bør få anvendelse.
(7)Påtalemyndigheten har påstått anken forkastet og vist til tidligere bemerkninger om at anken er for sent fremsatt.
(8)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at lagmannsrettens kjennelse er truffet av retten som første instans. Utvalget har da full kompetanse.
(9)Forsvarers støtteskriv ble inngitt til lagmannsretten etter at forsvareren hadde hatt en konferanse med tiltalte, som hadde gitt uttrykk for at han ønsket å anke tingrettens dom. Forsvareren utarbeidet da også en ankeerklæring som tiltalte skulle undertegne, og det må legges til grunn at denne ble postlagt av advokaten den 21. august 2017. Den undertegnede erklæring ble sendt til advokatens kontor, men først mottatt der den 5. september 2017. Erklæringen ble videresendt til retten samme dag – åtte dager etter fristen. Kongsberg og Eiker tingrett mottok ankeerklæringen den 8. september 2017.
(10)Den tiltalte har hevdet at ankeerklæringen ble returnert til advokaten kort tid etter at han mottok den, og at det må skyldes forsinkelser i postgangen at erklæringen først kom frem til advokatkontoret den 5. september. Ankeutvalget finner ikke å kunne legge dette til grunn. Spørsmålet blir da om det at forsvareren har sendt inn støtteskriv i forståelse med tiltalte, innebærer at anken ikke skal avvises.
(11)Utvalget er kommet til at det at det inngis støtteskriv i forståelse med tiltalte, som ved dette gir uttrykk for å ville anke, er tilstrekkelig til at anken må anses som rettidig dersom undertegnet ankeerklæring sendes lagmannsretten innen rimelig tid, jf. særlig Høyesteretts kjæremålsutvalgs avgjørelse i Rt-2000-103 og Høyesteretts ankeutvalgs avgjørelse HR-2016-292-U.
(12)Som påpekt av lagmannsretten vil det ved vurderingen av "rimelig tid" ikke bare være et spørsmål om antall dager, men omstendighetene for øvrig, jf. HR-2014-1782-U. Dette får imidlertid bare selvstendig betydning når forsinkelsen er betydelig. At det i den aktuelle saken ikke er tale om en slik betydelig forsinkelse, illustreres ved at det i atskillig utstrekning purres på undertegnet ankeerklæring når denne ikke er mottatt innen en uke etter at fristen er utløpt.
(13)Slik denne saken ligger an finner utvalget det da klart at anken er sendt retten innen rimelig tid. Anken kunne derfor ikke avvises etter straffeprosessloven § 318.
(14)Lagmannsrettens kjennelse må etter dette oppheves, og lagmannsretten må vurdere om det er grunn til å tillate noen del av anken fremmet.
(15)Kjennelsen er enstemmig.