(1)Spørsmålet i saken er om lagmannsretten ved en feil har oversett prosesskriv fra partene og dermed har avgjort saken på mangelfullt grunnlag ved behandlingen av en tvist om stansing.
(2)Mylan AB tok 8. desember 2017 ut stevning mot Yeda Research and Development Company Ltd. (Yeda) og Teva Pharmaceutical Industries Ltd. (Teva). Saken gjaldt gyldigheten av et patent. Ved felles tilsvar 15. januar 2018 imøtegikk Yeda og Teva saksøkers krav og la ned påstand om frifinnelse og tilkjennelse av sakskostnader. De saksøkte krevde i tillegg stansing av saken inntil saken er ferdig behandlet i European Patent.
(3)Oslo tingrett avslo kravet om stansing ved kjennelse 25. april 2018.
(4)Yeda og Teva anket tingrettens kjennelse. Borgarting lagmannsrett opphevet avgjørelsen ved kjennelse 23. juli 2018.
(5)Oslo tingrett avsa 27. august 2018 ny kjennelse med slik slutning: "Begjæring om stansing av sak 17-192833TVI-OTIR/08 tas ikke til følge."
(6)Yeda og Teva anket til Borgarting lagmannsrett, som 25. oktober 2018 avsa kjennelse med slik slutning: "1. Anken forkastes. 2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Yeda Research and Development Company Ltd. og Teva Pharmaceutical Industries Ltd. en for begge og begge for en til Mylan AB 5 000 – femtusen – kroner innen to uker etter kjennelsens forkynnelse. 3. I saksomkostninger for tingretten betaler betaler Yeda Research and Development Company Ltd. og Teva Pharmaceutical Industries Ltd. en for begge og begge for en til Mylan AB 10 000 – titusen – kroner innen to uker etter kjennelsens forkynnelse."
(7)Ved avgjørelsen av sakskostnadene la lagmannsretten til grunn at Mylan AB ikke hadde inngitt sakskostnadsoppgave.
(8)Både Mylan AB og Yeda Research and Development Company Ltd. og Teva Pharmaceutical Industries Ltd. anket til Høyesterett og gjorde blant annet gjeldende at lagmannsrettens sakskostnadsavgjørelse var feil.
(9)Borgarting lagmannsrett avsa 16. november 2018 tilleggsavgjørelse med slik slutning: "1. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Yeda Research and Development Company Ltd. og Teva Pharmaceutical Industries Ltd. en for begge og begge for en til Mylan AB 134 781,50 – etthundreogtrettifiretusensyvhundreogåttien 50/100 – kroner innen to uker etter kjennelsens forkynnelse. 2. I saksomkostninger for tingretten betaler Yeda Research and Development Company Ltd. og Teva Pharmaceutical Industries Ltd. en for begge og begge for en til Mylan AB 84 906,50 – åttifiretusennihundreogseks 50/100 – kroner innen to uker etter kjennelsens forkynnelse."
(10)Lagmannsrettens avgjørelse betyr at slutningen punkt 2 og 3 i kjennelsen 25. oktober 2018 ble fjernet.
(11)Yeda Research and Development Company Ltd. og Teva Pharmaceutical Industries Ltd. har anket til Høyesterett. Anken gjelder saksbehandlingen. De har i korte trekk anført at lagmannsretten har avgjort saken uten å være klar over, eller i det minste uten å ta hensyn til, fem prosesskriv som partene sendte lagmannsretten etter anketilsvaret. Dette er brudd på det kontradiktoriske prinsipp. Lagmannsretten hadde dessuten ikke adgang til å avsi tilleggsavgjørelse om sakskostnadene. Det er lagt ned påstand om at lagmannsrettens kjennelse oppheves.
(12)Mylan AB anket over sakskostnadsavgjørelsen til lagmannsretten og har tatt til motmæle mot anken. Det er anført at man ikke på grunnlag av lagmannsrettens kjennelse kan trekke den slutning at prosesskrivene er oversett, og at en eventuell feil uansett ikke har hatt betydning for utfallet i saken, jf. tvisteloven § 29-21. Det er videre vist til at anke over kjennelser normalt skal avgjøres på det grunnlaget som er klart når saken oversendes lagmannsretten, jf. tvisteloven § 29-14 andre ledd. Mylan AB har lagt ned påstand om at anken forkastes.
(13)Høyesteretts ankeutvalg bemerker:
(14)De ankende parter har gjort gjeldende at lagmannsretten har oversett fem prosesskriv som partene sendte inn etter anketilsvaret, og at dette er en saksbehandlingsfeil som må lede til opphevelse.
(15)Det er på det rene at den sakskostnadsoppgaven som ankemotparten hadde innlevert ble oversett. Denne var inntatt i det første av de fem prosesskrivene og kommentert i enkelte av de neste prosesskrivene. I begrunnelsen for den skjønnsmessige fastsettelsen av sakskostnadene i lagmannsrettens første avgjørelse het det at "[a]rbeidet for lagmannsretten har bestått i et tilsvar". Ankemotparten hadde imidlertid inngitt ytterligere to prosesskriv.
(16)Det er videre på det rene at lagmannsretten ikke har kommentert at de ankende parter også gjorde gjeldende saksbehandlingsfeil. Denne ankegrunnen ble først tatt opp i et av de fem prosesskrivene.
(17)Det må etter dette anses sannsynliggjort at dommerne avgjorde det materielle spørsmålet i saken – stansingsspørsmålet – uten å være klar over de prosesskrivene som kom etter anketilsvaret.
(18)Prosesskrivene gjaldt både materielle forhold i saken og at tingretten hadde begått saksbehandlingsfeil. Forsømmelsen er av en slik art at det er "nærliggende at feilen kan ha hatt betydning for den avgjørelsen som er anket", jf. tvisteloven § 29-21 første ledd. Utvalget føyer til at tilleggsavgjørelsen 16. november 2018 bare gjaldt sakskostnadene og ikke gikk inn på øvrige anførsler i prosesskrivene.
(19)Lagmannsrettens avgjørelse må etter dette oppheves. Ankeutvalget finner ikke grunn til å gå inn på øvrige anførsler fra de ankende parter.
(20)De ankende parter har krevd at lagmannsretten ved den nye behandlingen av saken settes med andre dommere. Ankeutvalget kan ikke se at det er grunnlag for et slikt krav.
(21)Mylan ABs anke over sakskostnadsavgjørelsen ble gjenstandsløs da lagmannsretten avsa tilleggsavgjørelse om sakskostnadene. Denne anken må derfor heves.
(22)De ankende parter har krevd sakskostnader. Ut fra de særlige omstendighetene i saken er utvalget kommet til at tungtveiende grunner gjør det rimelig å frita for sakskostnadsansvar, jf. tvisteloven § 20-2 tredje ledd.