(1)Saken gjelder anke over straffutmålingen for én grov kroppskrenkelse og én trussel.
(2)A, født 00.00.1971, er tiltalt for overtredelse av: "Straffeloven § 272 jf. § 271 for grovt å ha øvet vold mot en annen person eller på annen måte krenket ham fysisk. Kroppskrenkelsen er grov fordi det særlig legges vekt på at den har karakter av overfall og mishandling. Grunnlag: Søndag 28. august 2016 ca. kl. 11.00 i -----veien 0 i X, holdt han fast B og klemte rundt halsen hennes med sine hender og/eller en plaststrips. Straffeloven § 263 for i ord eller handling å ha truet med straffbar atferd under slike omstendigheter at trusselen var egnet til å fremkalle alvorlig frykt. Grunnlag: a) Ved en anledning sommeren 2016 på arrangementet 'Z' i Y, sa han til B og C at han skulle skyte dem eller lignende. b) Til tid og på sted som beskrevet under post I forholdt han seg som der beskrevet og uttalte at han skulle drepe B."
(3)Trondenes tingrett avsa 5. februar 2018 dom med slik domsslutning: "1. A, født 00.00.1971, frifinnes. 2. A, født 00.00.1971, frifinnes for det sivile oppreisningserstatningskravet. 3. A, født 00.00.1971, frifinnes for saksomkostningskravet."
(4)Påtalemyndigheten anket dommen. Anken gjaldt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet og saksbehandlingen for tiltalens post I og II b.
(5)Hålogaland lagmannsrett avsa 9. oktober 2018 dom med slik domsslutning: "1. A, født 00.00.1971, dømmes for overtredelse av straffeloven § 272, jf. § 271 og straffeloven § 263, til en straff av fengsel i 5 – fem – måneder. Til fradrag i straffen kommer 5 – fem – dager for utholdt varetekt. 2. A dømmes til å betale 30 000 – trettitusen – kroner i oppreisningserstatning til B innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse."
(6)A har anket til Høyesterett. Anken gjelder straffutmålingen. Han har i korte trekk anført:
(7)Den utmålte straffen er for streng. Rettspraksis viser tilfeller hvor tiltalte er dømt etter straffeloven § 282 og ilagt en mildere straff enn i foreliggende sak. Det er lagt for liten vekt på lang saksbehandlingstid.
(8)Påtalemyndigheten er kjent med anken.
(9)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at anken gjelder et forhold som A ble frifunnet for i tingretten, men domfelt for i lagmannsretten. Han har derfor ankerett, jf. straffeprosessloven § 323 første ledd tredje punktum. Ankeretten innebærer at samtykke til ankebehandling ikke kan nektes med mindre Høyesteretts ankeutvalg enstemmig finner det klart at anken ikke vil føre frem. Avgjørelsen skal baseres på en realitetsprøving av anken innenfor rammen av utvalgets kompetanse i saken.
(10)Domfelte og fornærmede var tidligere samboere. Den aktuelle kvelden/natten var de på samme fest. Domfelte fikk overnatte hos fornærmede på et av døtrenes soverom. Domfelte tok flere ganger kontakt med fornærmede med sikte på at de skulle ha sex, men ble avvist. Om det videre hendelsesforløpet skriver lagmannsretten: "Hun våknet brått av at tiltalte igjen kom inn på rommet rundt klokka 1100. Denne gangen merket hun at han var aggressiv og hun så at han var "svart i øynene". Han lukket døra etter seg, noe han ikke hadde gjort de tidligere gangene han hadde kommet inn. Han holdt en arm bak på ryggen og kom raskt mot senga hvor hun lå. Hun forsøkte å reise seg opp, men tiltalte satte et kne på sengekanten og presset henne ned i senga med albuen. Hun så da at han hadde en svart plaststrips i hånda han hadde gjemt bak på ryggen. A forsøkte å få denne plaststripsen rundt halsen på henne og uttalte at han skulle drepe henne. Det ble et basketak hvor fornærmede forsøkte å avverge at tiltalte skulle klare å feste plaststripsen rundt halsen hennes. Hun ropte og ba om at tiltalte måtte tenke på ungene, uten at han stanset."
(11)Etter å ha byttet strategi til i stedet å godsnakke med tiltalte kom hun seg ut av rommet. Lagmannsretten fant at trusselen var egnet til å fremkalle alvorlig frykt og at fornærmede ble livredd. I fortsettelsen av dette hendelsesforløpet fremsatte tiltalte på ny en trussel om å ta livet av fornærmede, og lagmannsretten fant at også denne trusselen var egnet til å fremkalle alvorlig frykt hos fornærmede.
(12)Om de konsekvenser de straffbare handlingene fikk for fornærmede skriver lagmannsretten: "Fornærmede har senere slitt med alvorlig frykt for tiltalte, og hun var helt eller delvis sykmeldt fram til februar 2017. Hun har videre fått voldsalarm og boligalarm og tiltalte var ilagt besøksforbud mot henne fram til januar 2018. Hun har videre fått omfattende hjelp fra helsetjenesten til å bearbeide sin frykt for tiltalte."
(13)Fornærmede ble også sykemeldt en lengre periode på grunn av handlingene.
(14)Om straffutmålingen heter det i lagmannsrettens dom: "Lagmannsretten legger vekt på at forsøk på å feste en plaststrips rundt halsen på fornærmede hadde et stort skadepotensial. Dersom han hadde lykkes med å feste låsen, ville resultatet lett kunne blitt fatalt, ettersom slike låser ikke lar seg åpne igjen. Den forsettlige kroppskrenkelsen tiltalte har utsatt fornærmede for i hennes egen seng, i sitt eget hjem hvor hun skulle være trygg, tilsier av allmennpreventive grunner en ubetinget fengselsstraff av noe varighet. Lagmannsretten mener imidlertid at aktors straffepåstand er vesentlig for streng, sett hen til praksis samt til uttalelsen i Ot.prp.nr.22 (2008–2009) pkt. 6.3.4.3. Riktig utgangspunkt for straff for den grove kroppskrenkelsen antas å være fem-seks måneders fengsel. I skjerpende retning legger lagmannsretten en viss vekt på at tiltalte tidligere er dømt for voldslovbrudd. Tiltalte skal også straffes for ett tilfelle av trussel, jf. straffeloven § 263. Det alminnelige straffenivået for alvorlige trusler er fengsel mellom 15 og 30 dager, jf. HR-2016-2379-U med videre henvisninger til Rt-2012-558 avsnitt 15, Rt-2011-61 avsnitt 17 og Rt-2008-401 avsnitt 11. Lagmannsretten anser det som skjerpende at det ble fremsatt trussel om å ta livet av fornærmede samtidig som han forsøkte å feste en plaststrips rundt halsen hennes. I formildende retning legger lagmannsretten vekt på den lange saksbehandlingstiden som ikke kan tilskrives tiltalte. Dette tilsier en reduksjon i den utmålte straff med en måned."
(15)På dette grunnlag ble straffen fastsatt til fengsel i 5 måneder.
(16)Ankeutvalget er kommet til at det ikke er noe misforhold mellom de straffbare handlinger tiltalte er dømt for og straffen. Det er heller ikke noen særlige omstendigheter som tilsier at anken bør tillates fremmet.
(17)Avgjørelsen er enstemmig.