(1)Aina Grande Melfald har anket Agder lagmannsretts dom 7. september 2018 mot Christin Halvorsen og Daniel Winje. Det er spørsmål om anken er rettidig og om den i tilfelle bør fremmes til behandling i Høyesterett.
(2)Anken ble inngitt ved opplasting i aktørportalen 12. oktober 2018. Agder lagmannsrett ga deretter uttrykk for at det kunne reises spørsmål ved om anken var rettidig og ba om en nærmere redegjørelse fra den ankende parts prosessfullmektig, advokat Honerud. Han besvarte dette ved prosesskriv 28. oktober 2018. Vedlagt prosesskrivet var også et brev datert 18. oktober om det samme.
(3)På vegne av Aina Grande Melfald gjør advokat Honerud i korthet gjeldende at han ikke var klar over at dommen var blitt gjort tilgjengelig i aktørportalen 7. september 2018. Han fikk ikke noe varsel om dette. Advokaten opplyser også at han heller ikke har fått andre varsler fra lagmannsretten i aktørportalen i denne saken. Han oppdaget dommen tilfeldig i aktørportalen 12. september. Den ankende part gjør derfor gjeldende at ankefristen først begynte å løpe fra denne datoen. Subsidiært bes det om oppfriskning.
(4)Christin Halvorsen og Daniel Winje har inngitt anketilsvar med prinsipal påstand om at anken avvises. De gir uttrykk for at dommen må anses forkynt 7. september 2018, og at anken dermed innkom etter utløpet av ankefristen på en måned. Ankemotpartene bestrider at det er grunnlag for oppfriskning.
(5)Høyesteretts ankeutvalg tar først stilling til fristspørsmålet.
(6)Utgangspunktet er at ankefristen er én måned, og at fristen løper fra det tidspunkt dommen ble lovlig forkynt, jf. tvisteloven § 29-5 første ledd og domstolloven § 147.
(7)Om forkynnelse ved bruk av aktørportalen heter det i HR-2018-327-U avsnitt 19-20: "Domstolloven § 197a første ledd gir hjemmel til ved forskrift å bestemme at kommunikasjon med domstolene som etter loven skal skje skriftlig, også kan skje elektronisk. Regler om dette er gitt i forskrift 28. oktober 2016 nr. 1258 om elektronisk kommunikasjon med domstolene - den såkalte ELSAM-forskriften. Forskriften åpner for bruk av aktørportalen. Etter § 9 første ledd kan forkynnelser og meddelelser gis i elektronisk form. Av ELSAM-forskriften § 9 andre ledd fremgår at blant annet § 7 i postforkynningsforskriften 11. oktober 1985 nr. 1810 gjelder også ved elektronisk forkynnelse. Dette skulle i utgangspunktet innebære at forkynnelsestidspunktet skal fastsettes til fem dager etter at dokumentet ble gjort tilgjengelig i aktørportalen, jf. postforkynningsforskriften § 7 andre ledd. ELSAM-forskriften § 9 andre og tredje ledd har imidlertid ikke trådt i kraft, se paragrafens fjerde ledd. De vanlige reglene om underhåndsforkynnelse kommer dermed til anvendelse også ved elektronisk forkynnelse, jf. domstolloven § 179. Dette må bety at forkynnelse skjer når dokumentet er gjort tilgjengelig i aktørportalen. Utvalget nevner at dette også er lagt til grunn i 'Domstolenes felles retningslinjer for advokater med saker i aktørportalen', punkt 11."
(8)ELSAM-forskriften § 9 andre og tredje ledd har fortsatt ikke trådt i kraft. Utgangspunktet er dermed også i denne saken at forkynnelse anses skjedd når dokumentet er gjort tilgjengelig i aktørportalen.
(9)I saken her ble dommen gjort tilgjengelig i aktørportalen 7. september 2018. Det må imidlertid legges til grunn at advokat Honerud ikke fikk noe varsel om at dommen var gjort tilgjengelig i aktørportalen. Han fikk først kjennskap til dommen 12. september 2018 da han sjekket aktørportalen i en annen anledning. Som påpekt av ankemotpartene, var det i aktørportalen også lagt inn brev til advokaten datert 7. september 2018. Her fremgår det at forkynningstidspunktet for dommen er 7. september.
(10)Det kan være noe usikkert om manglende varsel får betydning for når ankefristen begynner å løpe. Etter ELSAM-forskriften § 10 første ledd skal en bruker av portalen motta varsel blant annet om når et dokument forkynnes. Konsekvensen av manglende varsel sies det her intet om. I postforkynningsforskriften § 7 andre ledd heter det imidlertid at "forkynningstidspunktet [fastsettes] til fem virkedager fra dagen dokumentet er tilgjengelig for bruker i nettportalen og varsel er sendt i henhold til forskriftens § 10" (markeringer tilføyd). Denne bestemmelsen er som allerede nevnt ikke satt i kraft.
(11)Ankeutvalget finner ikke tilstrekkelig grunn til å ta stilling til betydningen av manglende varsel fordi utvalget i saken her uansett mener det bør gis oppfriskning.
(12)Oppfriskning etter tvisteloven § 16-12 tredje ledd kan gis "om det ville være urimelig å nekte parten videre behandling av saken på grunn av forsømmelsen", jf. nærmere Rt-2013-443 avsnitt 17 om den skjønnsmessige avveining som skal foretas.
(13)Som påpekt i HR-2018-327-U avsnitt 23 bør ankefristen håndheves konsekvent. Det skal ikke være kurant å oppnå oppfriskning selv om fristoversittelsen ikke er langvarig. Men saken her er spesiell ved at advokaten ikke mottok det varselet han hadde krav på, regelverket etterlater et uklart inntrykk av konsekvensen av manglende varsel og anke ble sendt inn få dager etter den fristen som fulgte av forkynningsbrevet. Hensynet til ankemotpartene taler ikke avgjørende mot oppfriskning.
(14)En anke til Høyesterett kan bare kan tillates fremmet dersom den gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende sak, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken avgjort i Høyesterett, jf. tvisteloven § 30-4.
(15)Ankeutvalget er kommet til at anken bør fremmes.