(1)Saken gjelder anker fra to domfelte i sak om grov narkotikaovertredelse.
(2)Statsadvokatene i Rogaland satte 5. oktober 2017 tre personer, herunder A og B, under tiltale for ulike overtredelser av narkotikalovgivningen.
(3)Haugaland tingrett avsa 18. april 2018 dom hvor A ble dømt til fengsel i tre år og seks måneder, og B til fengsel i seks år samt inndragning av 166 000 kroner.
(4)A og B anket dommen.
(5)Gulating lagmannsrett avsa 18. oktober 2018 dom med slik slutning: "1. B, født 00.00.1982, dømmes for overtredelse av straffeloven § 232 annet ledd første straffalternativ, jf. første ledd, jf. § 15, straffeloven § 232 første ledd, jf. § 231 første ledd, jf. § 15, samt de forhold som er rettskraftig avgjort ved tingrettens dom, og som fellesstraff med den betingende del av Stavanger tingretts dom av 05.02.2015, til en straff av fengsel i 6 – seks – år. Varetektsfradraget utgjør 301 – trehundreogen – dager pr 17.10.2018. 2. B, født 00.00.1982, idømmes inndragning av utbytte med 166 000 – etthundreogsekstisekstusen – kroner til fordel for statskassen. 3. A dømmes for overtredelse av straffeloven § 232 annet ledd første straffalternativ, jf. første ledd, jf. § 15 og straffeloven 232 første ledd, jf. § 231 første ledd, jf. § 15, til en straff av fengsel i 3 – tre – år og 6 – seks – måneder. Varetektsfradraget utgjør 65 – sekstifem – dager."
(6)A har anket over lagmannsrettens saksbehandling og straffutmåling. Det vises til at lagmannsretten feilaktig har dømt A for befatning med 4 kg marihuana, mens tiltalen kun gjaldt hasj og amfetamin. Straffen er dessuten satt for høyt. Det er i for liten grad vektlagt forskjellen i de to domfeltes roller i saken. Straffen er heller ikke i overenstemmelse med sammenlignbare saker.
(7)B har anket over lagmannsrettens saksbehandling og straffutmåling. Som saksbehandlingsfeil er det anført at lagmannsretten har tillatt bevisførsel som bygger på ulovlig politiprovokasjon. Det anføres videre at straffutmålingen er for streng ut fra Bs rolle samt hans bidrag til oppklaring av saken.
(8)Påtalemyndigheten er i relasjon til As anke enig i at lagmannsretten ved en feil har funnet A skyldig i befatning med marihuana under tiltalens post I. Påtalemyndigheten er videre enig i at det er uklart om, og i tilfelle i hvilken grad, dette har innvirket på straffeutmålingen. Lagmannsrettens dom bør oppheves.
(9)I relasjon til Bs anke er det i korte trekk bestridt at politiet har benyttet etterforskning med provokasjonstilsnitt. Den utmålte straffen er riktig.
(10)Høyesteretts ankeutvalg bemerker:
(11)Anken fra A:
(12)Post I i tiltalen gjaldt blant annet grov narkotikaforbrytelse begått av A. Grunnlaget for tiltalen er beskrevet slik: "Mandag 20. februar 2017 i ------- vei 0 i X, oppbevarte B ca 4,5 kilo amfetamin, ca 4 kilo hasj og ca 4 kilo marihuana i lokalene til Y. Amfetaminet og hasjen ble ervervet i Oslo den 12. februar ved at A fraktet stoffet i en varebil fra Oslo til X på vegne av B."
(13)Tiltalen gjaldt altså for As del kun transport av amfetamin og hasj, og omfattet ikke befatning med marihuana.
(14)I lagmannsrettens dom heter det under behandlingen av skyldspørsmålet på side 8: "A har erkjent at han har transportert hasj og marihuana fra Oslo til X den 12. februar 2017, slik som angitt i tiltalens post I."
(15)I dommen side 11 sies det: "A er skyldig i oppbevaring og transport av amfetamin, hasj og marihuana som angitt i tiltalens post I …"
(16)Det er uomstridt at A ikke var tiltalt for transport av marihuana, og at det er feil når lagmannsretten bygger på dette. Ankeutvalget finner det da enstemmig klart at lagmannsrettens dom for så vidt gjelder domfellelsen av A for post I i tiltalen må oppheves, jf. straffeprosessloven § 323 siste ledd bokstav a.
(17)Anken fra B:
(18)Anke til Høyesterett kan ikke fremmes uten samtykke fra ankeutvalget. Utvalget kan bare gi samtykke når anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende saken, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken prøvd i Høyesterett, jf. straffeprosessloven § 323 første ledd første og andre punktum.
(19)Ankeutvalget finner enstemmig at det ikke er tilstrekkelig grunn til at anken blir fremmet for Høyesterett, jf. straffeprosessloven § 323. Anken fra B tillates derfor ikke fremmet.