(1)Saken gjelder videre anke i sak om besøksforbud etter straffeprosessloven § 222 a.
(2)Ved beslutning 16. april 2018 fra Sør-Vest politidistrikt ble B ilagt besøksforbud frem til 16. april 2019 overfor A. B krevde beslutningen brakt inn for retten, og Sør-Vest politidistrikt framsatte 26. april 2018 begjæring til Jæren tingrett om kjennelse for fortsatt besøksforbud i henhold til beslutningen 16. april 2018.
(3)Jæren tingrett avholdt rettsmøte i saken 27. juni 2018, hvor både fornærmede og B var til stede og forklarte seg. På bakgrunn av anmeldelse i saken oppnevnte retten forsvarer og bistandsadvokat i saken.
(4)Jæren tingrett avsa kjennelse 28. juni 2018 med slik slutning: "A, født 00.00.1965, forbys å oppsøke, forfølge og på noe vis ta kontakt med A, verken personlig eller gjennom telefon, tekstmelding, e-post eller annen elektronisk meddelelse, brev, postkort eller annen skriftlig meddelelse, eller gjennom tredjemenn. Han forbys også å oppholde seg i ---- vei 0, 0000 X og Y, ---- 0, 0000 X. Besøksforbudet gjelder frem til 16. april 2019."
(5)Fornærmede var til stede og forklarte seg under rettsmøtet i tingretten.
(6)B anket tingrettens kjennelse. Anken gjaldt bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen. Han anførte blant annet at situasjonen nå hadde forandret seg, og at fornærmede har oppgitt til politiet at hun ikke lenger er engstelig. Det ble videre anført at besøksforbudet ikke var forholdsmessig.
(7)Påtalemyndigheten ble gitt anledning til å uttale seg, og viste til at tingrettens kjennelse var dekkende for deres syn.
(8)Fornærmede ble derimot ikke gitt uttalelsesfrist fra tingretten som forberedte saken for lagmannsretten, og hun innga derfor ikke merknader.
(9)Gulating lagmannsrett avsa kjennelse 17. august 2018 med slik slutning: "Besøksforbudet ilagt 16.4.2018, oppheves."
(10)A har anket lagmannsrettens kjennelse til Høyesterett. Anken gjelder saksbehandlingen. Det anføres at fornærmede ikke ble gitt anledning til å inngi merknader til anken, og at lagmannsrettens kjennelse først ble gjort kjent for fornærmede og hennes bistandsadvokat 3. september 2018. Dette utgjør brudd på kontradiksjonsprinsippet, og dersom fornærmede hadde fått anledning til å uttales seg, ville det blitt innsendt utfyllende merknader til anken. Det anføres derfor at feilen har virket inn på avgjørelsen, og det er lagt ned følgende påstand: "Gulating lagmannsretts kjennelse av 17.08.2018 oppheves."
(11)Både påtalemyndigheten og B er gjort kjent med anken, men har meddelt at de ikke har merknader.
(12)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at anken er en videre anke over kjennelse. Utvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og generelle lovtolkning, jf. straffeprosessloven § 388. Anken gjelder lagmannsrettens saksbehandling og kan prøves av ankeutvalget.
(13)De prosessuelle rettigheter til involverte i en sak om besøksforbud følger av straffeprosessloven § 222 a siste ledd: "En beslutning om ikke å ilegge besøksforbud kan bringes inn for retten av den et forbud skal beskytte. Den et besøksforbud er rettet mot, og den det skal beskytte, skal varsles om rettsmøter. Begge parter har rett til å være til stede og til å uttale seg. Bistandsadvokat oppnevnt etter § 107 a første og fjerde ledd kan også uttale seg selv om den forbudet skal beskytte, ikke møter. Rettens avgjørelser treffes ved kjennelse. Reglene i §§ 184 og 243 gjelder tilsvarende så langt de passer."
(14)Bestemmelsen legger til rette for at synspunktene fra både den som ilegges besøksforbud og den som skal beskyttes kommer frem for retten. Den sikrer at retten får et fullstendig bilde av situasjonen før saken avgjøres.
(15)Bs fremstilling av konflikten mellom partene og behovet for et besøksforbud har vært avgjørende for lagmannsrettens opphevelse av besøksforbudet. Når lagmannsretten ikke har fått høre fornærmedes syn, må det antas at saksbehandlingsfeilen kan ha virket inn på lagmannsrettens avgjørelse, jf. straffeprosessloven § 385 tredje ledd jf. § 343 første ledd.
(16)Lagmannsrettens kjennelse må etter dette oppheves.
(17)Avgjørelsen er enstemmig.