(1)Saken gjelder anke over lagmannsrettens beslutning om å nekte en anke fremmet etter straffeprosessloven § 321 andre ledd første punktum.
(2)A ble siktet for å ha oppbevart ca. 11 gram metamfetamin, jf. straffeloven (2005) § 231 første ledd, og for å ha brukt amfetamin, jf. legemiddelloven § 31 andre ledd, jf. § 24 første ledd. Etter å ha samtykket til tilståelsesdom, avsa Bergen tingrett 18. mai 2018 dom med slik domsslutning: "A, født 00.00.1973, dømmes for overtredelse av straffeloven § 231 første ledd og legemiddelloven § 31, jf. § 24 første ledd, sammenholdt med straffeloven § 79 bokstav a, til fengsel i 30 – tretti – dager."
(3)A erklærte i rettsmøtet at han anket dommen for så vidt gjaldt straffutmålingen. Han varslet at han ville ta kontakt med advokat for å få videre bistand i forbindelse med anken.
(4)As forsvarer sendte støtteskriv datert 27. juni 2018. Dette ble mottatt av Bergen tingrett 2. juli 2018.
(5)Gulating lagmannsrett avsa beslutning 10. juli 2018 der anken ble nektet fremmet, jf. straffeprosessloven § 321 andre ledd første punktum. Beslutningen ble avsagt uten at lagmannsretten hadde mottatt støtteskrivet, og basert på påtalemyndighetens opplysning om at man så langt ikke hadde mottatt støtteskriv.
(6)A har anket lagmannsrettens beslutning. Anken gjelder saksbehandlingen. Det anføres å være en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten har avgjort saken uten å ha mottatt forsvarers støtteskriv. Det nedlegges påstand om at beslutningen oppheves.
(7)Påtalemyndigheten har sagt seg enig med forsvarer i at det foreligger saksbehandlingsfeil og at kjennelsen må oppheves.
(8)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at ankeutvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling, jf. straffeprosessloven § 321 sjette ledd.
(9)Det er uomstridt at det foreligger saksbehandlingsfeil, ved at lagmannsretten ikke var kjent med forsvarers støtteskriv da nektelsesbeslutningen ble avsagt. Det er ikke nødvendig å ta stilling til årsaken til at støtteskrivet ikke ble oversendt lagmannsretten i tide.
(10)Forsvarer hadde i støtteskrivet gjort gjeldende at straffen var for streng. Det ble blant annet vist til at det var gitt for lite tilståelsesrabatt og at det ikke forelå spredningsfare. Disse argumentene fremførte ikke siktede selv i forbindelse med sin anke, og de ble da heller ikke uttrykkelig vurdert av lagmannsretten.
(11)Etter praksis stilles det små krav til sannsynligheten for at manglende kontradiksjon kan ha hatt betydning for resultatet, jf. blant annet HR-2018-1563-U avsnitt 16 og HR-2011-93-U avsnitt 7.
(12)På den bakgrunn legger utvalget til grunn at feilen kan ha virket inn på lagmannsrettens resultat, jf. straffeprosessloven § 385 tredje ledd, jf. § 343 første ledd, og at dette må lede til opphevelse.
(13)Kjennelsen er enstemmig.