(1)Saken gjelder anke over lagmannsrettens kjennelse om midlertidig avgjørelse av fast bosted og samvær etter barneloven § 60.
(2)B og A er foreldre til C, født 00.00.2012. Ved årsskiftet 2015/2016 flyttet foreldrene fra hverandre. C har etter dette bodd annenhver uke hos hver av foreldrene, og ferier har vært delt likt.
(3)B tok 3. oktober 2017 ut stevning med krav om at C skal ha fast bosted hos henne og samvær med far fastsatt etter rettens skjønn.
(4)Hedmarken tingrett avsa dom 12. januar 2018 i saken hvor mor fikk medhold i kravet om fast bosted.
(5)A har anket dommen. For lagmannsretten krevde B midlertidig avgjørelse av spørsmålet om fast bosted og samvær frem til endelig avgjørelse av saken.
(6)Eidsivating lagmannsrett avsa kjennelse 22. juni 2018 med slik slutning: "1. C skal ha fast bosted hos sin mor B inntil rettskraftig avgjørelse foreligger. 2. Frem til skolestart skoleåret 2018-19 skal C ha samvær med sin far A annenhver uke. Ferieavvikling sommeren 2018 skjer i samsvar med partenes avtale. 3. Fra og med skolestart skoleåret 2018-19 og til rettskraftig avgjørelse foreligger skal C ha følgende samvær med sin far A: a. Annenhver helg fra fredag ettermiddag til søndag ettermiddag. Ved skolefri eller helligdager i tilknytning til samværshelgen, utvides samværshelgen tilsvarende. b. Annenhver høst- og vinterferie. c. Annenhver første del av juleferien. Juleferien deles fra 23. desember til 28. desember og fra 28. desember til første nyttårsdag. d. Annenhver påskeferie (fredag før palmesøndag til andre påskedag). 4. Hver av partene bærer sine egne sakskostnader. 5. Ankefristen løper i rettsferien."
(7)Lagmannsrettens kjennelse ble avsagt under dissens.
(8)A har anket til Høyesterett. Anken gjelder bevisbedømmelsen, rettsanvendelsen og saksbehandlingen. Han har blant annet anført at retten til kontradiksjon er brutt, da han ikke har fått oversendt motpartens prosesskriv datert 22. mai 2018.
(9)Det er lagt ned slik påstand: "1. Lagmannsrettens kjennelse pkt. 1 og 3 oppheves. 2. B dømmes til å betale As eller det offentliges omkostninger med saken."
(10)B har blant annet anført at manglende oversendelse av prosesskrivene ikke har hatt betydning for avgjørelsens innhold.
(11)Det er lagt ned slik påstand: "1. Anken forkastes. 2. A, f. 00.00.1988, dømmes til å betale sakens omkostninger."
(12)Høyesteretts ankeutvalg viser til at anken gjelder en kjennelse om midlertidig avgjørelse truffet av lagmannsretten som første instans, og utvalget har derfor full kompetanse.
(13)Det er på det rene at verken A eller hans prosessfullmektig fikk oversendt motpartens prosesskriv av henholdsvis 22. mai, 28. mai og 15. juni 2018 før lagmannsretten traff sin avgjørelse. Årsaken synes å være at motpartens prosessfullmektig trodde Nordengens prosessfullmektig var på aktørportalen og ikke oversendte prosesskrivene til ham på vanlig måte.
(14)Lagmannsrettens kjennelse ble med dette avsagt uten at A fikk anledning til å kommentere prosesskrivene. Saksbehandlingen er et brudd på retten til kontradiksjon.
(15)Etter tvisteloven § 30-3, jf. § 29-21 første ledd, skal feil ved saksbehandlingen bare tillegges virkning "hvis det er nærliggende at feilen kan ha hatt betydning for den avgjørelsen som er anket". Det kontradiktoriske prinsipp er grunnleggende, og etter praksis fra Høyesterett skal det lite til før det blir opphevelse.
(16)Prosesskrivet datert 22. mai 2018 inneholder flere anførsler av betydning for den midlertidige avgjørelsen. Det kan ikke ses bort fra at den ankende parts manglende mulighet for å kommentere dette har vært av betydning for utfallet i saken. Lagmannsrettens kjennelse må da oppheves, jf. HR-2014-18-U.
(17)Ankende part har krevd dekning av sakskostnadene. Utvalget finner at sakskostnader etter omstendighetene ikke bør tilkjennes.
(18)Kjennelsen er enstemmig.