(1)Saken gjelder særskilt anke over sakskostnadsavgjørelse, jf. tvisteloven § 20-9 tredje ledd.
(2)C og B eier eiendommen gnr. 00 bnr. 00, med adresse ----veien 0. Naboeiendommen, gnr. 00, bnr. 00, med adresse ----veien 0, eies av A. Begge partene har veirett til felles vei som går over et område som er eid av partene i sameie og som ender på gnr. 00 bnr. 00. I mars 2016 fremmet C og B sak for Nord- og Midthordland jordskifterett for å få fastslått omfanget av veiretten eier av bnr. 00 har på den delen av veien som ligger på bnr. 00. Saken ble overført til Sør-Rogaland jordskifterett som 15. november 2016 avsa dom, hvor A fikk medhold i det vesentlige. Domsslutningen punkt 6 og 7 om sakskostnader og jordskiftekostnader lyder slik: " 6. I saksomkostninger betaler C og B til A kr 84 375 – kroneråttifiretusentrehundreogsyttifem – inkludert merverdiavgift, innen to uker fra forkynningen. 7. C og B bærer jordskiftekostnadene."
(3)C og B anket jordskifterettens avgjørelse til Gulating lagmannsretten som 18. oktober 2017 avsa dom med følgende slutning: " 1. Anken forkastes. 2. I sakskostnader for lagmannsretten betaler C og B, en for begge og begge for en, kr. 84 375 – åttifiretusentrehundreogsyttifem – til A innen 2 – to – uker fra dommen er forkynt."
(4)A har anket lagmannsrettens sakskostnadsavgjørelse og anført at det foreligger saksbehandlingsfeil som må lede til opphevelse. Det er vist til at A etter forhandlingene i lagmannsretten fremla omkostningsoppgave på kr 148 125 inkl. mva. Det kom ikke innsigelser til oppgaven fra motparten. Lagmannsretten fastsatte i avgjørelsen nødvendige kostnader til kr 84 375 inkl. mva. uten at parten hadde fått anledning til å uttale seg om mulig nedsettelse, jf. tvisteloven § 20-5 femte ledd. Dette utgjør en saksbehandlingsfeil som har hatt betydning for lagmannsrettens resultat, og må lede til opphevelse.
(5)Ankende part har nedlagt slik påstand: "1. Lagmannsrettens sakskostnadsavgjørelse, domsslutningen punkt 2, oppheves. 2. I sakskostnader for Høyesterett betaler C og B i felleskap kroner 15 669."
(6)C og B har i hovedsak anført at anken ikke reiser spørsmål av betydning utenfor foreliggende sak, og at anken bør nektes fremmet etter tvisteloven § 30-5. Det er videre anført at feilen uansett ikke har fått betydning for avgjørelsens utfall.
(7)Ankemotparten har nedlagt slik påstand: "1. Prinsipalt: Anken nektes fremmet. 2. Subsidiært: Anken forkastes. 3. I alle tilfeller: A dømmes til å erstatte C og B sine saksomkostninger for Høyesterett."
(8)Høyesteretts ankeutvalg har ved særskilt anke over sakskostnadsavgjørelser begrenset kompetanse etter reglene i tvisteloven § 20-9 tredje ledd. Anken gjelder lagmannsrettens saksbehandling. Denne kan Høyesteretts ankeutvalg prøve.
(9)Det følger av ordlyden i tvisteloven § 20-5 femte ledd andre punktum at lagmannsretten skulle ha innhentet partenes syn på spørsmålet om nedsettelse av erstatningen for sakskostnader til A. Verken forarbeidene eller Høyesteretts praksis åpner for unntak. Utvalget viser til Rt-2009- 897 avsnitt 11, hvor det fremgår at "regelen er ny i tvisteloven og innebærer en skjerping av kravene til saksbehandling ved rettens kostnadsavgjørelse". Det går frem av avsnitt 12 i den samme kjennelsen at "ved tilsidesettelse av helt grunnleggende krav til saksbehandlingen, som brudd på det kontradiktoriske prinsipp, skal det svært lite til før det legges til grunn at feilen kan ha hatt betydning for avgjørelsen", slik tvisteloven § 29-21 første ledd forutsetter for at feilen skal lede til opphevelse.
(10)Lagmannsrettens la i sin avgjørelse stor vekt på at sakskostnadene for lagmannsretten var høyere enn for jordskifteretten, og at det ikke burde tilkjennes erstatning for flere timers arbeid for lagmannsretten enn det antall timer som jordskifteretten hadde funnet rimelig i forbindelse med behandlingen der. Høyesteretts ankeutvalg kan ikke se bort fra at lagmannsrettens vurdering av om kravet skulle reduseres og eventuelt hvor mye, ville kunne påvirkes av en nærmere redegjørelse fra A.
(11)Ettersom ankeutvalget ikke har grunnlag for å treffe noen ny avgjørelse, må lagmannsrettens dom – avgjørelsen av sakskostnadsspørsmålet – oppheves, jf. tvisteloven § 20-9 tredje ledd.
(12)Ankende part har vunnet frem og skal tilkjennes erstatning for sine sakskostnader i forbindelse med anken til Høyesterett, jf. tvisteloven § 20-2. Kravet er på 9 375 kroner, med tillegg av rettsgebyr. Utvalget er, under tvil, kommet til at kravet kan legges til grunn.
(13)Kjennelsen er enstemmig.