Høyesterett kom til at aksjetegners betalingsforpliktelse ikke var bortfalt ved oversittelsen av meldefristen i aksjeloven § 10-9 tredje ledd, når dette skyldtes tegners eget betalingsmislighold. Det var inngått en gjensidig forpliktende og bindende avtale mellom selskapet og aksjetegner som innebar at selskapet skulle levere 75 000 aksjer mot at tegner innbetalte 12 millioner kroner. Beløpet ble ikke betalt innen meldefristen i aksjeloven § 10-9 tredje ledd. At det følger av lovens ordlyd at tegningen da ikke lenger er bindende, kunne ikke være avgjørende når fristoversittelsen skyldtes tegners eget betalingsmislighold. Dersom lovgiver hadde ment å fravike et så grunnleggende kontraktsrettslig prinsipp, og innføre en regel om at en part kan fri seg fra egen avtaleforpliktelse ved selv å misligholde denne, måtte dette klart ha fremgått. Dommen gir veiledning for tolkningen av aksjeloven § 10-9.
(1)Dommer Normann: Saken gjelder krav om oppfyllelse av forpliktelse til å tegne aksjer ved kapitalforhøyelse. Spørsmålet er om aksjetegners betalingsforpliktelse bortfaller når meldefristen i aksjeloven § 10-9 tredje ledd er oversittet, og dette skyldes tegners eget betalingsmislighold.
(2)Ree Minerals AS – ReeM – har som formål å utvikle og utvinne drivverdige forekomster av sjeldne mineraler og jordarter/jordmetaller. Selskapet fikk i 2014 utvinningstillatelse fra Direktoratet for Mineralforvaltning i Fensfeltet på Ulefoss i Nome kommune. Selskapets navn ble ved vedtak på generalforsamling 13. juni 2017 endret til Ree Minerals Holding AS.
(3)Norman Finans AS eies av Harald Norman, som er eneeier og styreleder. Selskapet het tidligere Norman Assuranse AS, men endret i 2015 navn i forbindelse med et generasjonsskifte. Selskapet, som i det følgende omtales som Norman Finans eller NF, har vært aksjonær i ReeM siden 2011. I tillegg ble Harald Norman personlig aksjonær i 2013.
(4)Etter en orientering om kapitalforhøyelse i ReeM undertegnet Harald Norman på vegne av NF i et møte 28. februar 2014 en ugjenkallelig tegningsfullmakt, som ga styreleder i ReeM fullmakt til å tegne aksjer i styrets forestående vedtak om kapitalforhøyelse. Det er ikke omstridt for Høyesterett at styret hadde fullmakt til å gjennomføre denne kapitalforhøyelsen, jf. aksjeloven § 10-14.
(5)Dokumentet, som i overskriften er betegnet som "TILBUD OM TEGNING AV AKSJER I REE MINERALS AS", har følgende innhold: "I henhold til orientering om kapitalforhøyelse i REE Minerals AS tilbys med dette alle aksjonærer å tegne aksjer i selskapet. Tegningskursen per aksje skal være NOK 160. Dersom du/dere ønsker å delta i emisjonen bes returnert nedenstående skjema hvor styreleder Aslak Aslaksen gis fullmakt til å tegne ønsket antall aksjer på din/deres vegne. Tegningsfristen er 28. februar 2014. Fullmakten må være kommet frem per epost til styreleder Aslak Aslaksen … innen kl. 1200 denne datoen. Fullmakt til aksjetegning: I henhold til ovenstående gir jeg/vi herved ugjenkallelig fullmakt til styreleder Aslak Aslaksen å tegne på min/våre vegne 75. 000 antall aksjer i Ree Minerals AS hver pålydende NOK 1 til en tegningskurs på NOK 160 per aksje, samlet tegningsbeløp utgjør NOK 12. 000 000,-. Jeg/vi forplikter meg/oss til å foreta innbetaling til selskapets konto … innen 14. mars 2014 i tråd med styrets forestående vedtak om kapitalforhøyelse i selskapet. Navn: Norman Assuranse AS Adresse: Pilestredet 39, 0166 Oslo Org nr./fnr: 914025699 Sted, dato: Oslo 28/2 – 2014 …"
(6)Dokumentet er undertegnet av Harald Norman, som for hånd påførte følgende forutsetning for tegningen: "Tilbudet forutsetter en opsjon på kjøp av ytterligere 85 000 aksjer til NOK 200; = NOK 17. 000 000,- med varighet ut året 2015."
(7)I e-post 3. mars 2014 til Norman fra styreleder Aslaksen ble forutsetningen akseptert av ReeM. Videre opplyser Aslaksen i en e-post 5. mars 2014 at han nettopp hadde snakket med Norman, og at Norman hadde bekreftet at han hadde mottatt ReeMs aksept, og at betaling ville finne sted innen fristen.
(8)I styremøte i ReeM 6. mars 2014 ble det truffet vedtak om kapitalforhøyelse, og NFs aksjetegning ble gjennomført ved bruk av tegningsfullmakten. Tegningskursen ble satt til 160 kroner per aksje, til sammen 12 millioner kroner, hvorav 75 000 kroner var aksjekapital og 11 925 000 kroner var overkurs. Beløpet skulle betales av NF innen 14. mars 2014.
(9)Til tross for ReeMs ulike forsøk på å oppnå betaling ble beløpet ikke innbetalt innen fristen, med den følge at kapitalforhøyelsen ikke kunne gjennomføres, jf. aksjeloven § 10-9 tredje ledd.
(10)Siden oppgjøret fra NF ikke kom, iverksatte ReeM dekningssalg av NFs og Normans eksisterende aksjer. Dette resulterte i at samtlige aksjer disse eide – totalt 15 333 – ble solgt til en kurs på 60 kroner, samlet 919 980 kroner. Med tillegg av et beløp på 325 000 kroner, som NF hadde innbetalt i august 2014, hadde ReeM da samlet mottatt 1 244 980 kroner.
(11)ReeM tok 19. august 2015 ut stevning mot NF for Oslo tingrett med krav om at NF oppfylte sin tegningsforpliktelse og innbetalte 12 000 000 kroner med tillegg av forsinkelsesrenter. Oslo tingrett avsa 19. februar 2016 dom med slik domsslutning: "1. Norman Finans AS frifinnes. 2. I sakskostnader for tingretten betaler REE Minerals AS 390 931 – trehundreognittitusennihundreogtrettien – kroner til Norman Finans AS innen 2 – to – uker fra dommen er forkynt."
(12)Tingretten kom til at det ikke var rettslig grunnlag for fortsatt betalingsplikt etter utløpet av tremånedersfristen, jf. aksjeloven § 10-9 tredje ledd. ReeMs krav om erstatning for den positive kontraktsinteressen, oppad begrenset til 12 millioner kroner, førte heller ikke frem. Tingretten utelukket ikke at betalings- eller erstatningskrav mot NF kunne bestå etter utløpet av fristen, men mente at dette krevde et særskilt avtalegrunnlag mellom partene eller erstatningsbetingende uaktsomhet fra NFs side. Ingen av disse grunnlagene var anført for tingretten.
(13)ReeM anket tingrettens dom til Borgarting lagmannsrett, som forkastet anken ved dom 12. juni 2016. Lagmannsretten sluttet seg i det alt vesentlige til tingrettens begrunnelse.
(14)ReeM har anket til Høyesterett. Anken gjelder rettsanvendelsen. Høyesteretts ankeutvalg besluttet 5. oktober 2017 at anken skulle tillates fremmet. Forhandlingene for Høyesterett ble begrenset i medhold av tvisteloven § 30-14 tredje ledd, slik at ankemotpartens subsidiære anførsel om at aksjetegningen må settes til side som ugyldig på grunn av misvisende og villedende informasjon forut for tegningen, foreløpig ikke skal behandles. Det samme gjelder utmåling av eventuell erstatning for positiv kontraktsinteresse.
(15)Den ankende part – Ree Minerals Holding AS – har i hovedsak anført:
(16)Forut for aksjetegningen ble det inngått en bindende avtale der NF forpliktet seg til å tegne 75 000 aksjer og til å innbetale et samlet aksjeinnskudd på 12 millioner kroner.
(17)Avtalen reguleres av alminnelige avtale- og kontraktsrettslige regler. Aksjeloven § 10-9 tredje ledd løser ikke spørsmålet.
(18)Avtalen må oppfylles in natura ved at NF skal betale 12 millioner kroner mot å motta 75 000 aksjer i ReeM.
(19)Under forutsetning av at det ikke kan kreves naturaloppfyllelse, krever ReeM erstatning for den positive kontraktsinteresse.
(20)Ree Minerals Holding AS har nedlagt slik påstand: "1. Lagmannsrettens dom oppheves. 2. REE Minerals Holding AS tilkjennes sakskostnader for Høyesterett."
(21)Ankemotparten – Norman Finans AS – har i hovedsak anført:
(22)Dokumentet datert 28. februar 2014 er ingen separat avtale om aksjetegning, men en fullmakt til å tegne aksjer som ikke har andre rettsvirkninger. Forpliktelsen overfor ReeM oppsto ikke før aksjer ble tegnet ved bruk av fullmakten, og forpliktelsen bortfalt da denne kapitalforhøyelsen ikke ble meldt til Foretaksregisteret innen fristen, jf. aksjeloven § 10-9 tredje ledd.
(23)Dokumentet har samme karakter som en ordinær tegningsblankett bortsett fra at det inneholder en fullmakt. En tegning ved utfylling av en slik blankett har ikke andre rettsvirkninger enn de som følger av aksjeloven. Det er ingen forskjell om tegningen skjer ved fullmakt.
(24)Det er usannsynlig at det er inngått en egen avtale som fraviker aksjelovens regler om kapitalforhøyelse, og det må derfor kreves uttrykkelige og utvetydige utsagn for at slik avtale skal kunne anses inngått.
(25)Dersom Høyesterett likevel kommer til at det ble inngått en slik avtale, er denne uansett bortfalt. Den emisjonen avtalen i så fall gjaldt, kan ikke lenger gjennomføres. Det følger da av aksjeloven § 10-9 tredje ledd at tegningen ikke lenger er bindende.
(26)Det kan under ingen omstendighet kreves naturaloppfyllelse.
(27)Erstatningskravet som er fremsatt, er reelt sett et surrogat for tegningsbeløpet som ikke kan føre frem. De alminnelige erstatningsvilkårene er ikke oppfylt. ReeM har ikke dokumentert at det foreligger årsakssammenheng mellom manglende innbetaling av tegningsbeløpet og selskapets økonomiske tap.
(28)Norman Finans AS har nedlagt slik påstand: "1. Anken forkastes. 2. Norman Finans AS tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett."
(29)Jeg er kommet til at anken fører frem.
(30)Aksjeloven § 10-9 første og tredje ledd har slik ordlyd: "(1) Er det minstebeløpet som er fastsatt av generalforsamlingen tegnet, skal kapitalforhøyelsen meldes til Foretaksregisteret innen tre måneder etter tegningsfristens utløp. Meldingen skal angi beløpet for kapitalforhøyelsen. … (3) Er kapitalforhøyelsen ikke meldt til Foretaksregisteret innen fristens utløp, kan registrering ikke finne sted. Tegningene av aksjer er da ikke lenger bindende. Det samme gjelder om registrering nektes på grunn av feil som ikke kan rettes."
(31)Spørsmålet er dermed om det forhold at tegningene av aksjer "ikke lenger [er] bindende" slik at emisjonen ikke kan gjennomføres, også har avtalerettslige konsekvenser som innebærer at selskapet ikke lenger kan kreve oppfyllelse av aksjetegningen.
(32)Jeg ser først på hvilke karakteristiske trekk som er knyttet til aksjetegningen som rettshandel.
(33)Henvendelsen fra et selskap om å tegne aksjer i selskapet eller tilsvarende henvendelse kan oppfattes som et tilbud adressaten kan akseptere, med den følge at avtale er kommet i stand. Men tegningsinnbydelsen eller tilsvarende henvendelse kan også betraktes som en oppfordring fra selskapet til bestemte personer eller andre til å fremsette tilbud om å tegne aksjer. Uavhengig av hvordan man ser på dette, kan en aksjetegning i utgangspunktet danne grunnlaget for et gjensidig bebyrdende rettsforhold mellom partene, men bindingstidspunktet kan bli forskjellig.
(34)I Magnus Aarbakkes artikkel, Aksjetegning, Ugyldighet, mislighold og ansvar i TfR 1989 side 333–358 uttaler han om dette på side 335: "… Stifterne/selskapet er forpliktet til å sørge for at det blir opprettet en aksje og til å tildele aksjetegneren retten til denne aksjen; aksjetegneren er forpliktet til å prestere et innskudd til selskapet … Med dette utgangspunktet er det nærliggende å anta at en aksjetegning er underlagt de alminnelige avtalerettslige regler for gjensidig bebyrdende avtaler. Dette må da også være et hovedsynspunkt. Men det gjør seg gjeldende endel hensyn som er spesielle for selskapsforhold sammenlignet med hensyn man møter f.eks. ved en kjøpsavtale. Disse spesielle hensyn må prege tenkningen omkring ugyldighet, mislighold og ansvar i anledning aksjetegning."
(35)Det avhenger av en konkret vurdering om det i det enkelte tilfellet er inngått en forpliktende avtale om aksjetegning. Hva det aktuelle dokumentet er betegnet som, kan etter mitt syn her ikke være avgjørende. Jeg kan heller ikke se at det uten videre har betydning om aksjetegningen skjer i generalforsamlingsprotokollen, i et dokument som gjengir generalforsamlingens beslutning om kapitalforhøyelse, jf. aksjeloven § 10-7 første ledd og § 10-18, eller om aksjetegneren i forkant av emisjonen forplikter seg overfor selskapet til å tegne aksjer.
(36)Spørsmålet er så om NF har inngått en forpliktende avtale om å tegne aksjer i ReeM.
(37)Jeg har innledningsvis gjengitt innholdet av det relevante dokumentet. At dokumentet som Harald Norman undertegnet, har overskriften "TILBUD OM TEGNING AV AKSJER I REE MINERALS AS", er etter mitt syn ikke avgjørende.
(38)Fullmakten ReeMs styreleder, Aslak Aslaksen, fikk til å tegne aksjer på vegne av NF, er gjort "ugjenkallelig". Det følger da av avtaleloven § 10 første ledd at dersom fullmektigen foretar "en retshandel i fuldmagtsgiverens navn og indenfor fuldmagtens grænse, stifter retshandelen ret og pligt umiddelbart for fuldmagtsgiveren".
(39)Tegningsfristen er i dokumentet oppgitt å være 28. februar 2014, som er den samme dagen som Harald Norman ga styreleder fullmakt til å tegne 75 000 aksjer på vegne av NF.
(40)Det fremgår videre at NF "forplikter" seg til å foreta innbetaling av tegningsbeløpet på totalt 12 millioner kroner innen 14. mars 2014 "i tråd med styrets forestående vedtak om kapitalforhøyelse i selskapet". Dette tilsier at dokumentet må kunne betraktes som et tilbud fra ReeM om aksjetegning. På den annen side tilsier den påtegningen Harald Norman gjorde, at NF fremsatte tilbud.
(41)Når man ser dokumentet i sammenheng, er det etter mitt syn mest nærliggende å se den første delen som et tilbud fra selskapet til aksjonærene om aksjetegning, og den andre delen som en aksept som ble gjort betinget ved Normans tilføyelse om opsjon.
(42)Dersom dette alternativt bare kan anses som et tilbud fra Normans side, er tilbudet uansett akseptert ved e-posten 3. mars og telefonsamtalen 5. mars 2014, der det fremgår at ReeM aksepterte Normans forutsetning, og at Norman var innforstått med dette.
(43)Jeg er på denne bakgrunn kommet til at det ble inngått en gjensidig forpliktende og bindende avtale mellom NF og ReeM som innebærer at ReeM skulle levere 75 000 aksjer mot at NF innbetalte 12 millioner kroner.
(44)Spørsmålet blir dermed om aksjeloven § 10-9 tredje ledd innebærer at NFs plikt til å betale aksjeinnskuddet bortfalt ved utløpet av tremånedersfristen for å melde kapitalforhøyelsen til Foretaksregisteret.
(45)I bestemmelsens tredje ledd heter det at tegningene "ikke lenger [er] bindende" dersom fristen ikke overholdes. Etter en naturlig forståelse av ordlyden er det nærliggende å anse NFs betalingsforpliktelse som bortfalt. Ordlyden kan likevel, slik jeg ser det, ikke være avgjørende.
(46)Som jeg har redegjort for, kan en aksjetegning etablere grunnlaget for et gjensidig forpliktende rettsforhold mellom selskap og aksjetegner. Etter mitt syn er det ikke nødvendigvis slik at rettsvirkningene av den avtalerettslige og selskapsrettslige regulering i enhver situasjon blir den samme. Men i de tilfellene der de selskapsrettslige regler avviker fra avtalerettslige prinsipper, er dette typisk begrunnet i de særlige hensyn som gjør seg gjeldende i selskapsforhold, jf. eksempelvis aksjeloven § 10-7 tredje ledd, jf. § 2-10 der det fremgår at de svake ugyldighetsgrunnene ikke kan gjøres gjeldende etter at kapitalutvidelsen er registrert. Regelen er ment å ivareta hensynet til de andre tegnerne og selskapets kreditorer.
(47)En avtalepart kan imidlertid ikke hevde seg ubundet på grunnlag av alminnelige regler om ugyldighet og mislighold, når det er hans eget forhold som er grunnen til ugyldigheten eller misligholdet, og jeg kan ikke se at det gjør seg gjeldende særlige hensyn knyttet til selskapsforholdet som skulle tilsi at løsningen der må bli en annen.
(48)Unnlatt registrering gjør at selskapet ikke kan levere aksjene, og forsinket gjennomføring av kapitalutvidelsen representerer i utgangspunktet et mislighold fra selskapets side. Aksjeloven 1976 regulerte bare konsekvensen av manglende registrering i forbindelse med stiftelse. Det var vanlig å forstå aksjeloven 1976 § 4-7 – forløperen til bestemmelsen i någjeldende § 10-9 – dithen at oversittelse av seksmånedersfristen for registrering, ikke forhindret registrering senere. Men dersom selskapet ikke sørget for registrering innen rimelig tid, var det antatt at tegneren kunne få rett til å heve avtalen på grunnlag av alminnelige kontraktsrettslige prinsipper, jf. Aarbakke i TfR 1989 side 333–358 på side 353.
(49)Konsekvensen av oversittelse av fristen for registrering er nå, som det har fremgått, uttrykkelig regulert i aksjeloven § 10-9 tredje ledd. Om lovendringen heter det i Ot.prp. nr. 23 (1996–1997) på side 160: "Til bestemmelsens tredje ledd uttaler Brønnøysundregistrene: 'Bestemmelsen regulerer oversittelse av fristen i første ledd. Utvalget har lagt til grunn at bestemmelsen hovedsaklig er en videreføring av gjeldende aksjelov. Vi mener dette ikke er riktig da gjeldende aksjelov § 4-7 annet ledd mer betraktes som en ordensforskrift uten konsekvenser om bortfall av aksjetegningen. I den forbindelse viser vi blant annet til kommentarutgavene til aksjeloven av Marthinussen/Aarbakke og Skåre/Knudsen. Slik har også Foretaksregisteret praktisert bestemmelsen siden 1988. Vi mener det her dreier seg om en ny regel. Innholdsmessig støtter vi innføringen av bestemmelsen da vi antar at den vil medføre en kvalitetsheving av opplysningene i Foretaksregisteret og et supplement til foretaksregisterloven § 4-1.'"
(50)Både tingretten og lagmannsretten har tatt Foretaksregisterets høringsuttalelse til inntekt for sitt syn, og NF gjør gjeldende at sitatet viser at lovgiver har tatt et bevisst valg om bortfall av både tegning og innskuddsforpliktelse dersom kapitalutvidelsen ikke blir registrert innen fristen.
(51)Jeg er ikke enig i dette. Etter mitt syn må uttalelsen leses i lys av hva som var rettstilstanden etter aksjeloven 1976. Dette innebærer at tegningen ikke lenger er bindende dersom oversittelse av meldefristen skyldes selskapets eller øvrige tegneres forhold. Men jeg kan ikke se at lovgiver ved å referere denne høringsuttalelsen, har ment å ta stilling til den situasjonen som oppstår når det er tegnerens eget forhold som har forårsaket fristoversittelsen. Denne problemstillingen er ikke berørt. Dersom lovgiver hadde ment å fravike et så grunnleggende kontraktsrettslig prinsipp, og innføre en regel om at en part kunne fri seg fra egen avtaleforpliktelse ved selv å misligholde denne, så måtte dette klart ha fremgått.
(52)En regel om at mislighold av egen betalingsforpliktelse skulle kunne føre til at forpliktelsen faller bort, ville dessuten samsvare dårlig med prinsippet om objektivt ansvar for egen pengemangel.
(53)Jeg viser videre til at det i selskapsrettslig teori foreligger uttalelser som gir støtte for oppfatningen om at aksjetegners betalingsplikt i slike tilfeller ikke kan anses bortfalt, jf. Aarbakke mfl., Aksjeloven og allmennaksjeloven, Lovkommentar, 4. utgave 2017 side 704 og Andenæs, Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, 3. utgave 2016 side 115.
(54)Lagmannsretten har videre funnet støtte for sitt syn i Eidsivating lagmannsretts dom, inntatt i RG-2008-1142, som også gjaldt unnlatt innbetaling og manglende registrering av kapitalforhøyelse. Lagmannsretten kom der til at aksjetegningene som var foretatt ikke var bindende etter utløpet av meldefristen, og at også andre forpliktelser som selskapet eller aksjetegnerne hadde etter kapitalforhøyelsen, var falt bort. I denne saken var det imidlertid tre tegnere, hvorav den ene tegneren unnlot å innbetale sitt aksjeinnskudd. Spørsmålet var om de to øvrige tegnerne, som hadde innbetalt sine innskudd, kunne kreve disse tilbakebetalt fra selskapet.
(55)Dommen illustrerer at dersom den manglende registreringen skyldes forhold utenfor tegnerens ansvarsområde, så følger det av aksjeloven § 10-9 tredje ledd at også den avtalerettslige forpliktelsen tegneren har påtatt seg, faller bort. Dette resultatet passer for øvrig godt med det som ville blitt løsningen på grunnlag av alminnelige avtale- og kontraktsrettslige prinsipper.
(56)Jeg viser i tillegg til at selskapet har små muligheter til å få inndrevet den manglende innbetalingen før utløpet av tremånedersfristen i § 10-9 første ledd, jf. § 10-12 fjerde ledd, jf. §§ 2-12 til 2-17. Søksmål for å oppnå tvangsgrunnlag innen tremånedersfristen er det i praksis ikke mulig å få gjennomført. Manglende avtalerettslig plikt til å innbetale beløpet etter utløpet av tremånedersfristen ville derfor gitt tegneren en spekulasjonsmulighet – i realiteten en opsjon.
(57)Etter en samlet vurdering er jeg kommet til at aksjeloven § 10-9 tredje ledd ikke kan forstås slik at en forpliktelse til å innbetale aksjeinnskuddet faller bort ved oversittelse av meldefristen, når dette skyldes betalingsmislighold på tegnerens side. Når lagmannsretten er kommet til at det ikke var grunnlag for fortsatt betalingsplikt på grunnlag av tegningsavtalen etter utløpet av tremånedersfristen, bygger dette på uriktig rettsanvendelse.
(58)ReeM har i anken til Høyesterett nedlagt påstand om naturaloppfyllelse av avtalen. Høyesterett har imidlertid ikke tatt stilling til om aksjetegningen er ugyldig på grunn av misvisende eller villedende informasjon om selskapet forut for tegningen, jf. tvisteloven § 30-14 tredje ledd, og det kan derfor ikke avsies dom for realiteten.
(59)Under forutsetning av at lagmannsretten ved den videre behandling av saken kommer til at den nevnte anførselen om ugyldig aksjetegning ikke fører frem, oppstår spørsmålet om ReeM kan kreve naturaloppfyllelse. NF har for Høyesterett bestridt at det foreligger en slik adgang, mens ReeM på sin side har fastholdt sin oppfatning om at det er adgang til dette.
(60)Hovedregelen etter norsk rett er at kreditor etter en kontrakt har krav på, og kan få dom på, naturaloppfyllelse, jf. Hagstrøm, Obligasjonsrett, 2. utgave 2011 side 379. For så vidt gjelder krav på penger, er dette en unntaksfri regel.
(61)Spørsmålet er da om det i aksjeselskapsretten gjør seg gjeldende særlige hensyn som innebærer at løsningen må bli en annen.
(62)Jeg kan ikke se at bestemmelsen i aksjeloven § 10-9 tredje ledd er til hinder for naturaloppfyllelse i et tilfelle som her, hvor det bare er én tegner – NF – som er involvert. Kravet om naturaloppfyllelse forutsetter imidlertid at ReeM gjennomfører en ny kapitalforhøyelse, slik at NF mottar 75 000 aksjer når denne er registrert. Jeg tilføyer at det også må forutsettes at kapitalforhøyelsen da gjennomføres innen rimelig tid, og viser i denne sammenheng til det jeg tidligere har sagt om rettstilstanden etter aksjeloven 1976 § 4-7, jf. avsnitt 48.
(63)Anken har ført frem, og den ankende part har krevd dekket sakskostnader for Høyesterett med 256 500 kroner. I tillegg kommer rettsgebyret for Høyesterett. Kravet tas til følge, jf. tvisteloven § 20-2. Avgjørelsen av sakskostnader for hele behandlingen i tingretten og lagmannsretten, må avgjøres under den nye behandlingen for lagmannsretten, jf. tvisteloven § 20-8 tredje ledd og Rt-2015-475 og Rt-2015-600.
(64)Jeg stemmer for denne
(65)Dommer Noer: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
(66)Dommar Høgetveit Berg: Det same.
(67)Dommer Falch: Likeså.
(68)Dommer Matningsdal: Likeså.
(69)Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne