(1)Saken gjelder rettslig prøving av vilkårene for utlevering til Østerrike, jf. utleveringsloven § 17. Anken reiser spørsmål om det er et vilkår for utlevering at pågripelsesbeslutning eller tilsvarende avgjørelse som nevnt i utleveringsloven § 13 nr. 3 er vedlagt utleverings- begjæringen, eller om det er tilstrekkelig at det er sannsynlig at slik beslutning er utferdiget.
(2)Justis- og beredskapsdepartementet mottok 21. mars 2017 begjæring om utlevering av polsk statsborger A, født 00.00.1990, fra Norge til Østerrike. A hadde blitt pågrepet i Norge 22. februar 2017 på grunnlag av europeisk arrestordre, og vært varetektsfengslet siden 24. februar 2017 i medhold av utleveringsloven § 20 nr. 1 i påvente av utleveringsbegjæringen.
(3)Sør-Trøndelag tingrett avsa 21. april 2017 kjennelse med slik slutning: "1. Vilkårene for utlevering av A, født 00.00.1990 er til stede. 2. A, født 00.00.1990, kan fortsatt holdes i varetektsfengsel inntil begjæringen om utlevering er endelig avgjort."
(4)Det fremgår at det under rettsmøtet hadde blitt problematisert at det ikke var fremlagt original pågripelsesbeslutning. Med henvisning til redegjørelse fra østerriksk påtalemyndighet, formidlet via den norske samsbandspolitiadvokaten i Eurojust i e-post mottatt dagen etter rettsmøtet, fant tingretten at utleveringsbegjæringen oppfylte kravene i utleveringsloven § 13 nr. 3.
(5)A anket til Frostating lagmannsrett, som 27. april 2017 avsa kjennelse med slik slutning: "Anken forkastes."
(6)A har anket lagmannsrettens kjennelse på grunn av feil ved lagmannsrettens generelle lovtolking. Det anføres i korte trekk at lagmannsrettens forståelse av formkravene i utleveringsloven § 13 nr. 3 er uriktig når den på bakgrunn av redegjørelsen fra østerriksk påtalemyndighet, har kommet til at kravene er oppfylt. Det ble heller ikke gitt tilstrekkelig mulighet til å imøtegå redegjørelsen.
(7)Det er lagt ned påstand om at lagmannsrettens kjennelse oppheves.
(8)Påtalemyndigheten er kjent med anken, men har ikke inngitt merknader.
(9)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at saken gjelder videre anke, og at utvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og generelle lovtolking, jf. straffeprosessloven § 388.
(10)Utleveringsloven § 13 nr. 3 fastsetter at det ved begjæring om utlevering til rettsforfølgning "skal vedlegges original eller bekreftet avskrift av pågripelsesbeslutning eller annen beslutning som er utferdiget i samsvar med vedkommende stats lovgivning". Motivene forutsetter at bestemmelsen er i samsvar med Den europeiske utleveringskonvensjonen artikkel 12 (2), som krever at "The request shall be supported by:[…] the original or an authenticated copy of […] the warrant of arrest […] issued in accordance with the procedure laid down in the law of the requesting Party", se Ot.prp. nr. 30 (1974–1975) side 40.
(11)Det kreves altså ikke at det fremlegges en original av pågripelsesbeslutningen, som her er det aktuelle dokument. Det er tilstrekkelig at det foreligger "bekreftet avskrift" – "authenticated copy" – av beslutningen.
(12)Utvalget finner at bestemmelsen må forstås etter sin ordlyd. Det er således ikke tilstrekkelig at det fremlegges en ubekreftet kopi av en bekreftet kopi, like lite som det ville være tilstrekkelig med en ubekreftet kopi av originalen.
(13)I tilknytning til utleveringsbegjæringen er det fremlagt en ubekreftet kopi av "Anordnung der Festnahme" utstedt av Staatsanwaltschaft Innsbruck 5. desember 2016 og godkjent 6. desember 2016 av Landesgericht Innsbruck. Dokumentet er oversatt til engelsk av sertifisert translatør, og disse dokumentene er forseglet og stemplet under ett av translatøren. Av korrespondanse mellom den norske og den østerrikske desken ved Eurojust fremkommer at østerriksk lov medfører at "we do not sign our originals if they are produced in duplicate", og at de nevnte dokumenter "is indeed the requested original". Det er opplyst at norske myndigheter ikke har mottatt annen dokumentasjon for pågripelsesbeslutningen.
(14)Slik stempelavtrykk og underskrifter fremstår på de dokumentene som er fremlagt for Høyesterett, er det ikke tvilsomt at det utelukkende dreier seg om kopier. Det er således ikke fremlagt noen original og heller ingen bekreftet kopi av pågripelsesbeslutningen. Hverken de nevnte østerrikske regler om utstedelse av originaler eller oversendelsen av translatørens sertifisering endrer dette.
(15)Det var etter dette ikke grunnlag for å avsi kjennelse etter utleveringsloven § 17 nr. 1 om at vilkårene for utlevering er til stede. Den foreliggende feilen rammer også tingrettens kjennelse. Etter dette oppheves lagmannsrettens kjennelse og slutningen punkt 1 i tingrettens kjennelse.
(16)Anken til lagmannsretten omfattet ikke varetektsfengslingen, tingrettens slutning punkt 2. Betydningen av manglende originaldokumenter for fengslingsspørsmålet må vurderes i forbindelse med senere prøving av fengslingen.
(17)Kjennelsen er enstemmig.