(1)Saken gjelder rettslig prøving av vilkårene for utlevering til Frankrike og reiser særlig spørsmål om vilkårene for utlevering etter utleveringsloven § 10 nr. 2 er til stede.
(2)Franske myndigheter fremmet i oktober 2016 begjæring om utlevering av A, født 00.00.1975. Grunnlaget for begjæringen er en europeisk arrestordre fra Tribunal de Grande Instance de Valenciennes datert 31. august 2016. Det fremgår av denne at A er siktet for bortføring av sine to sønner som hun ikke har omsorgsrett for.
(3)A ble 12. september 2016 pågrepet på X tollsted etter å ha ankommet i bil sammen med de to barna.
(4)Ved påtegning 17. november 2016 til Halden tingrett fremsatte påtalemyndigheten begjæring om rettens kjennelse for at vilkårene for utlevering av siktede til Frankrike er oppfylt.
(5)Halden tingrett avsa 25. november 2016 kjennelse med slik slutning: "Vilkårene for utlevere A, født 00.00.1975, til Frankrike er til stede."
(6)A anket kjennelsen til Borgarting lagmannsrett som 8. desember 2016 avsa kjennelse med slik slutning: - 2 - "Anken forkastes."
(7)A har anket lagmannsrettens kjennelse til Høyesterett. Det er i korte trekk anført at anken gjelder lagmannsrettens saksbehandling, herunder at lagmannsrettens domsgrunner er mangelfulle knyttet til vurderingen av om vilkårene i utleveringsloven § 10 annet ledd er til stede. Det er blant annet anført at As subjektive skyld må vurderes i lys av hennes helsesituasjon.
(8)Det er for Høyesterett fremlagt epikrise fra Y sykehus med opplysninger om As mentale helse.
(9)Påtalemyndigheten har hovedsakelig anført at lagmannsrettens avgjørelse er riktig. Det er anført at As subjektive skyld må være gjenstand for etterforskning fra franske myndigheter i etterkant av utleveringen.
(10)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at utvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking, jf. straffeprosessloven § 388, jf. utleveringsloven § 17 nr. 3.
(11)Anken er angitt å gjelde lagmannsrettens saksbehandling, nærmere bestemt at vurderingen av om det er skjellig grunn til mistanke om at A er skyldig i lovovertredelsen som ligger til grunn for utleveringsbegjæringen, er mangelfull, jf. utleveringsloven § 10 nr. 2. Det er i anken blant annet vist til protokollasjon fra fengslingsmøte i Halden tingrett 5. desember 2016, hvor det heter: "Retten oppfatter hennes forklaring dit hen at hun ønsker beskyttelse i forhold til Frankrike, fordi Frankrike har et atomvåpenarsenal som landet har for dårlig kontroll på. Hun er derfor redd for at alle i Frankrike kan bli utslettet."
(12)Det heter videre i kjennelsen: "Når det gjelder siktedes mentale helse, mener retten det er forhold som kan tyde på at siktede har problemer."
(13)Når det gjelder kravet om skjellig grunn til mistanke viser lagmannsretten til at dette har vært vurdert av domstolene flere ganger i forbindelse med varetektsfengsling av siktede, og at det ikke er framkommet nye momenter av betydning for mistankevurderinger. Vedrørende hennes psykiske helse uttaler lagmannsretten: "Anførselen om siktedes psykiske helsetilstand er ikke nærmere begrunnet eller utdypet for lagmannsretten, og det er ikke grunnlag for å bedømme forholdet annerlede enn tingretten gjorde i relasjon til utleveringsloven § 7."
(14)I forbindelse med anken til Høyesterett har forsvarer oversendt epikrise fra Y sykehus, Avdeling for døgnbehandling psykisk helsevern, Akuttpsykiatrisk psykose-/rusenhet, hvor hun blant annet er gitt diagnose F22.0 Paranoid Psykose. Under overskriften Diagnostisk vurdering heter det: "Vurderes med paranoid psykose med somatiseringstendens i en meget belastende situasjon. Det foreligger ikke nok anamnesiske opplysninger til å kunne vurdere underliggende psykoselidelse og dette kan ikke utelukkes." - 3 -
(15)Ankeutvalget finner på denne bakgrunn at lagmannsrettens kjennelse må oppheves for en ny vurdering av om kravet til skjellig grunn til mistanke er oppfylt.
(16)Kjennelsen er enstemmig.