(1)Saken gjelder heving av ankesak som følge av bortfall av søksmålsinteressen.
(2)Y sykehjem fattet i februar 2016 vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Vedtaket er forlenget flere ganger, senest 19. august 2016.
(3)Pasientens sønn, A, brakte ved stevning og begjæring om midlertidig avgjørelse 27. mai 2016 til Nord-Troms tingrett vedtaket inn for rettslig overprøving.
(4)Tingretten behandlet saken etter reglene i tvisteloven kapittel 36, og avsa 4. juli 2016 dom og kjennelse hvor vedtaket ble stadfestet og krav om midlertidig opphør av helsehjelpen ikke ble tatt til følge.
(5)A anket til Hålogaland lagmannsrett.
(6)Under saksforberedelsen for lagmannsretten oppsto spørsmål om saken skal behandles etter tvisteloven kapittel 36 eller som allmennprosess. Lagmannsretten traff 28. oktober 2016 beslutning om at saken skal behandles etter reglene i kapittel 36.
(7)X kommune har anket lagmannsrettens beslutning til Høyesterett. Anken gjelder lagmannsrettens rettsanvendelse, og det er i korte trekk anført at beslutningen bygger på uriktig forståelse av pasient- og brukerrettighetsloven § 4A-10. Saken skal gå som allmennprosess. Det er lagt ned slik påstand: "1. Hålogaland lagmannsretts beslutning av 28. oktober 2016 i sak nr. 16-138873ASD-HALO oppheves. 2. X kommune tilkjennes sakskostnader."
(8)A har tatt til motmæle, og påstått anken forkastet. Det er i korte trekk anført at de beste grunner taler for at denne saken går etter kapittel 36. Det er lagt ned slik påstand: "Sak nr. 16-087520TVI-NHER behandles av Hålogaland lagmannsrett i henhold til reglene i tvistelovens kap. 36."
(9)Hålogaland lagmannsrett har vurdert, men ikke funnet grunn til, å omgjøre sin egen beslutning.
(10)Etter at saken innkom Høyesterett, tilskrev forberedende dommer partene i brev 14. desember 2016 med spørsmål om avvisning av saken fra domstolene som følge av at saksøker ikke har uttømt klagemulighetene.
(11)Kommunen innga prosesskriv 15. desember 2016 hvor den anførte at saken ikke skal avvises, men at den må gå som allmennprosess. I prosesskriv 2. januar 2017 har kommunen imidlertid gjort gjeldende at ankesaken for Høyesterett må heves under henvisning til at Fylkesmannen i Z 16. desember 2016 overprøvde tvangsvedtakene truffet av sykehjemmet av eget tiltak, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 4A-8.
(12)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at anken gjelder lagmannsrettens generelle lovtolkning, som utvalget kan prøve, jf. tvisteloven § 30-3 første ledd, jf. § 29-3 tredje ledd.
(13)Anken til Høyesterett gjelder spørsmålet om sak om rettslig overprøving av et tvangsvedtak etter pasient- og brukerrettighetsloven truffet av førsteinstansen – her Y sykehjem – skal behandles som allmennprosess eller etter spesialreglene i tvisteloven kapittel 36. Saken reiser også spørsmål om saken skulle vært avvist fra domstolene fordi klagemulighetene ikke er uttømt.
(14)Etter at Fylkesmannen i Z traff vedtak 16. desember 2016, har A ikke lenger aktuell interesse i en avgjørelse om gyldigheten av sykehjemmets vedtak, jf. tvisteloven § 1-3 andre ledd. Det er derfor ikke nødvendig for utvalget å ta stilling til om saken – dersom den kom til behandling i lagmannsretten – i så fall skulle fulgt reglene for allmennprosess eller spesialreglene i tvisteloven kapittel 36. En rettslig overprøving av Fylkesmannen i Z' vedtak 16. desember 2016 skal utvilsomt skje etter reglene i kapittel 36, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 4A-10 andre punktum.
(15)Utvalget bemerker videre at det i utgangspunktet er lagmannsretten som skal vurdere om saken skal heves eller om As rettslige interesse i saken for lagmannsretten kunne vært i behold ved at et eventuelt krav om at Fylkesmannens vedtak 16. desember 2016 skal kjennes ugyldig trekkes inn som et nytt krav for lagmannsretten, jf. tvisteloven § 29-4 andre ledd. Men ettersom det er staten – og ikke kommunen – som er rett saksøkt ved overprøving av Fylkesmannens vedtak 16. desember 2016, jf. tvisteloven § 1-5, må resultatet uansett bli at A ikke lenger har rettslig interesse i saken mot kommunen. Saken må derfor også heves for lagmannsretten, og følgelig også for domstolene, jf. tvisteloven § 15-2 femte ledd. Utvalget finner i denne sammenheng grunn til å peke på at tingrettens dom i saken blir uten rettskraftsvirkning når ankesaken heves fordi søksmålsinteressen faller bort, jf. Rt. 2013 side 211.
(16)Slik saken nå ligger an, finner utvalget ikke grunn til å ta stilling til om pasient- og brukerrettighetsloven § 4A-10 krever at saksøker må uttømme klagemulighetene før saken kan bringes inn for domstolene.
(17)X kommune har påstått seg tilkjent sakskostnader med 12 120 kroner under henvisning til tvisteloven § 20-4 bokstav b. Utvalget finner ikke grunn til å ta stilling til om det er grunnlag for å tilkjenne sakskostnader etter denne bestemmelsen, idet det uansett finner at sakskostnader ikke bør tilkjennes.
(18)Kjennelsen er enstemmig.