(1)Saken gjelder anke over lagmannsrettens beslutning om å nekte anke i straffesak fremmet, jf. straffeprosessloven § 321 annet ledd.
(2)Follo tingrett avsa dom 19. august 2016 med slik domsslutning: "A, født 00.00.1984, dømmes for overtredelse av straffeloven 1902 § 227 første straffalternativ, § 147 annet ledd første straffalternativ, jf. første ledd, jf. § 49 og § 291 første ledd, jf. tredje ledd, til fengsel i 45 – førtifem – dager, jf. straffeloven 1902 § 62 og § 63 annet ledd. Varetekt kommer til fradrag med 3 – tre – dager, jf. straffeloven 1902 § 60. A dømmes til å betale til Nordåskollen sameie v/styret 17 000 – syttentusen – kroner innen 2 – to – uker etter forkynnelse av dommen med tillegg av forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd fra forfall til betaling skjer. A dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige med 10 000 – titusen – kroner."
(3)A anket tingrettens dom. Anken gjaldt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, lovanvendelsen, saksbehandlingen og straffutmålingen. I tillegg ble det inngitt særskilt anke over tingrettens sakskostnadsavgjørelse.
(4)Borgarting lagmannsrett avsa kjennelse og beslutning 13. januar 2017 med slik slutning: "Slutning i beslutning Anken nektes fremmet. Slutning i kjennelse Anken forkastes."
(5)A har anket lagmannsrettens beslutning. Anken gjelder lagmannsrettens saksbehandling. Det anføres at lagmannsrettens begrunnelse er for kortfattet til at det lar seg vurdere hvorvidt det har blitt foretatt en reell vurdering av anførslene vedrørende overtredelsen av straffeloven § 227. Mangelen knytter seg særlig til at lagmannsretten ikke foretar en konkret vurdering av hvorfor det ikke har betydning at den fornærmede i saken har endret sin forklaring etter at tingrettens dom ble avsagt.
(6)Påtalemyndigheten har tatt til motmæle og anfører at det ikke hefter noen feil ved lagmannsrettens beslutning.
(7)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at utvalgets kompetanse er begrenset til å gjelde lagmannsrettens saksbehandling, jf. straffeprosessloven § 321.
(8)En beslutning om å nekte anken fremmet etter straffeprosessloven § 321 annet ledd skal være begrunnet, jf. § 321 femte ledd tredje punktum. Begrunnelsen skal vise at lagmannsretten har foretatt en reell overprøving på bakgrunn av det som er anført i anken. Ankeutvalget har lagt til grunn som et klart utgangspunkt, men ikke en unntaksfri regel, at beslutninger om ankenektelse må nevne at nye beviser er tilbudt og forklare hvorfor disse ikke kan føre til et annet bevisresultat, jf. HR-2015-441-U.
(9)I støtteskrivet til anken ble det trukket fram flere forhold. Med ett unntak viser lagmannsrettens begrunnelse at den har foretatt en reell overprøving på grunnlag av disse anførslene. Unntaket gjelder anførselen om at fornærmedes nye forklaring om at hun på grunn av forskjellig morsmål kan ha misforstått det tiltalte sa da hun oppfattet at hun ble truet, isolert gir tvil om tingrettens domfellelse er korrekt. Påtalemyndigheten kommenterte dette i sitt tilsvar, og opplyste at brevet hvor fornærmedes advokat opplyste om den nye forklaringen, var inntatt blant straffesakens dokumenter.
(10)I lagmannsrettens beslutning er denne anførselen verken nevnt eller kommentert. Det fremgår ikke om lagmannsretten har merket seg anførselen, og følgelig heller ikke hvorfor fornærmedes nye forklaring eventuelt ikke kunne føre til et annet bevisresultat.
(11)I saken her var fornærmedes forklaring det sentrale beviset. Lagmannsretten burde da ha kommentert betydningen av den nye forklaringen. Nektelsen av å fremme anken over domfellelsen for overtredelse av straffeloven 1902 § 227 første straffalternativ blir etter dette å oppheve.
(12)Kjennelsen er enstemmig.