(1)Saken gjelder ny behandling av farskapssak etter gjenåpning, jf. barneloven § 28 a første ledd.
(2)Høyesterett avsa 28. februar 1970 dom (Rt. 1970 side 217) hvor retten enstemmig kom til at B ikke er far til C, født 00.00.1965.
(3)Cs mor, A, fremsatte 6. oktober 2016 begjæring om gjenåpning av Høyesteretts dom under henvisning til at det ikke forelå DNA-analyse i saken, jf. barneloven § 28 a første ledd.
(4)Begjæringen ble forkynt for C og B, som begge sa seg villige til å avlegge prøve til DNA-analyse.
(5)Ved Høyesteretts ankeutvalgs kjennelse 17. november 2016 (HR-2016-2350-U) ble den rettskraftige dommen i Rt. 1970 side 217 gjenåpnet. Ankeutvalget viste til at begjæringen gjaldt gjenåpning av dom i en farskapssak hvor dommen ble avsagt uten at det forelå en DNA-analyse, og at en slik dom kan gjenåpnes uten hensyn til vilkårene i tvisteloven § 31-3 til § 31-6, jf. barneloven § 28 a.
(6)Partene avla deretter prøve til DNA-analyse.
(7)Folkehelseinstituttet, avdeling for rettsgenetisk slektskap og identitet, oversendte i brev 19. desember 2016 til Høyesterett resultatet av DNA-analysen. Det fremgår av brevet at det er "meget betydelig sannsynlighetsovervekt" for at B er far til C. Videre fremgår at norsk frekvensdatabase er lagt til grunn for beregningen, men at resultatene – basert på et faglig skjønn – også ville tale "med en betydelig sannsynlighetsovervekt for farskap, dersom en annen befolkningsdatabase hadde vært lagt til grunn".
(8)Partene har fått anledning til å uttale seg om resultatet, og om hvorvidt vilkårene for å avsi dom uten ankeforhandling er oppfylt.
(9)Ingen av partene har hatt innsigelser mot at saken avgjøres på grunnlag av skriftlig behandling.
(10)B har i brev 24. januar 2017 bemerket at DNA-analysen ikke kan legges til grunn, idet det er lagt til grunn en norsk frekvensdatabase for beregningen av sannsynlighet for farskap. Det gir ikke mening å anvende norsk frekvensdatabase ettersom mor befant seg i Danmark på unnfangelsestidspunktet. På denne bakgrunn er det ikke tilstrekkelig grad av sannsynlighet for at B er far til C.
(11)Brevet er meddelt partene.
(12)Høyesterett bemerker at avgjørelsen treffes på grunnlag av skriftlig behandling, jf. barneloven § 28 a første ledd siste punktum, jf. § 25 første ledd.
(13)Dersom en mann blir utpekt som far etter DNA-analyse, følger det av barneloven § 9 første ledd første punktum at det skal avsies dom for at han er faren. DNA-analysen som er innhentet, peker ut B som far til C. Denne konklusjonen gjelder også når det tas hensyn til at mor befant seg i Danmark på unnfangelsestidspunktet. Høyesterett avsier dom i samsvar med dette.
(14)Det er ikke krevd sakskostnader.
(15)Dommen er enstemmig.