(1)Saken gjelder videre anke over kjennelse om midlertidig tilbakekall av førerett og førerkortbeslag.
(2)A er siktet for overtredelse av vegtrafikkloven § 31 første ledd, jf. § 17 andre ledd. Grunnlaget for siktelsen er at hun fredag 22. september 2017 overlot bilen sin til B uten å forvisse seg om at han fylte vilkårene for å føre den. B var påvirket av narkotika.
(3)Påtalemyndigheten ba 27. september 2017 om rettens kjennelse for midlertidig tilbakekall av siktedes førerett, og for at førerkortet hennes kunne holdes beslaglagt inntil straffesaken mot henne er avgjort, likevel ikke lenger enn til 22. september 2018.
(4)Bergen tingrett avsa 18. oktober 2017 kjennelse hvor begjæringen ble tatt til følge. Kjennelsen ble opplest for siktede samme dag, og hun fremsatte anke muntlig for tingretten i rettsmøtet. Anken og saksdokumentene ble oversendt lagmannsretten samme dag. Siktede ble ikke gjort kjent med oversendelsen.
(5)Gulating lagmannsrett avsa 19. oktober 2017 kjennelse med slik slutning: "Påtalemyndigheten kan midlertidig tilbakekalle føreretten og holde førerkortet til A, født 00.00.1967, beslaglagt inntil saken mot henne er endelig avgjort, men ikke ut over 30.06.2018."
(6)Den 27. oktober 2017 sendte imidlertid advokat Fredrik Verling på vegne av siktede en anke over Bergen tingretts kjennelse til Gulating lagmannsrett. I oversendelsesbrev 31. oktober 2017 fra tingretten til lagmannsretten, fremgår blant annet følgende: "Tingretten avsa kjennelse i saken den 18.10.2017. Denne ble påanket av siktede i rettsmøte samme dag. På vei ut av rettsmøtet, ga siktede beskjed om at hun ville ta kontakt med advokat Verling. Anken og saksdokumentene ble oversendt lagmannsretten samme dag. Ved en feil fra tingrettens side ble det ikke opplyst i oversendelsen at siktede hadde til hensikt å kontakte advokat Verling."
(7)A har anket lagmannsrettens kjennelse til Høyesterett. Anken gjelder saksbehandlingen og lovanvendelsen. Hun har i korte trekk anført at siktede ikke har fått anledning til å begrunne anken nærmere slik hun bebudet etter rettsmøtet i tingretten. Subsidiært har hun gjort gjeldende at lagmannsrettens lovanvendelse er uriktig. A har lagt ned påstand om at lagmannsrettens kjennelse oppheves.
(8)Påtalemyndigheten er kjent med anken, men har ikke inngitt merknader ut over å vise til tidligere kjennelser. Fra påtalemyndighetens side er det ikke lagt ned noen formell påstand.
(9)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at anken prinsipalt gjelder lagmannsrettens saksbehandling, som utvalget kan prøve, jf. straffeprosessloven § 388 første ledd.
(10)Som allerede nevnt fremsatte siktede anke muntlig overfor tingretten ved avsigelse av kjennelsen om førerkortbeslag. Hun opplyste videre at hun ville kontakte advokat Verling for å be ham utarbeide skriftlig ankeerklæring. Ved en feil fra tingrettens side ble ikke denne opplysningen videreformidlet til lagmannsretten, som altså avgjorde anken allerede dagen etter uten å vente på en utfyllende anke/et støtteskriv.
(11)Tingretten har her begått en feil som har virket inn på lagmannsrettens behandling av saken. Siktede er fratatt en reell mulighet til å begrunne sin anke. Utvalget ser det slik at dette også utgjør en feil ved lagmannsrettens saksbehandling. Ved slike grunnleggende feil ved saksbehandlingen skal det i praksis lite til før det må antas at feilen kan ha virket inn på avgjørelsen, jf. blant annet HR-2017-605-U med videre henvisning. Lagmannsrettens kjennelse må etter dette oppheves.
(12)Kjennelsen er enstemmig.