(1)Saken gjelder anke over lagmannsrettens kjennelse om ikke å ta til følge en begjæring om midlertidig forføyning om at kommunen skal forbys å iverksette et vedtak om omsorgsovertakelse i barnevernssak.
(2)Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Y traff 30. juni 2017 vedtak om omsorgsovertakelse og plassering i fosterhjem for B, født 00.00.2012.
(3)A (mor) innga 7. juli 2017 stevning for overprøvelse av fylkesnemndas vedtak og begjærte samtidig utsatt iverksettelse. C (far) sluttet seg til mors krav om opphevelse av vedtaket om omsorgsovertakelse.
(4)X kommune fremsatte 8. august 2017 begjæring til fylkesnemnda om forlenget frist for iverksettelse av omsorgsovertakelsen. Fylkesnemnda avviste i vedtak 11. august 2017 begjæringen med den begrunnelse at fristen etter barnevernloven § 4-13 avbrytes dersom det begjæres utsatt iverksettelse.
(5)Gjøvik tingrett avslo As begjæring om utsatt iverksettelse i kjennelse 15. august 2017.
(6)A begjærte 18. august 2017 midlertidig forføyning mot X kommune. Påstanden var at kommunen skulle forbys å effektuere fylkesnemndas vedtak som følge av oversittelse av 6-ukersfristen i barnevernloven § 4-13. C sluttet seg til As begjæring.
(7)Gjøvik tingrett avsa 23. august 2017 kjennelse med slik slutning: "1. As krav om midlertidig forføyning av 18.08.17 tas ikke til følge og Fylkesnemndas vedtak av 30.06.17 i sak 2017/001774 kan effektueres av X kommune v/barneverntjenesten. 2. Cs krav om midlertidig forføyning av 21.08.17 tas ikke til følge og Fylkesnemndas vedtak av 30.06.17 i sak 2017/001774 kan effektueres av X kommune v/barneverntjenesten."
(8)A anket 24. august 2017 kjennelsen til lagmannsretten.
(9)Den faktiske omsorgsovertakelsen av As sønn fant sted 25. august 2017.
(10)Eidsivating lagmannsrett avsa 4. oktober 2017 kjennelse med slik slutning: "Anken forkastes."
(11)A har anket lagmannsrettens kjennelse til Høyesterett. Hun har i hovedsak anført at det foreligger rettslig interesse, og at det ikke er tilstrekkelig å vise til eldre rettspraksis for å støtte opp under at begjæringen om utsatt iverksettelse er fristavbrytende. Det er vist til legalitetsprinsippet og til at 6-ukersfristen er oversittet, slik at vedtaket har falt bort. Effektueringen av et ugyldig vedtak anses å være ulovlig.
(12)A har lagt ned følgende påstand: "Eidsivating lagmannsretts beslutning av 04.10.2017 i sak 17-150365ASK-ELAG/1 oppheves."
(13)X kommune har tatt til motmæle og anført at det fremgår av Rt-1997-314 at begjæring om utsatt iverksettelse avbryter 6-ukersfristen i barnevernloven § 4-13, og at denne avgjørelsen er fulgt opp i juridisk teori. Kommunen har anført at avgjørelsen fra 1997 er like gyldig i dag, da det ikke foreligger en avgjørelse av nyere dato som endrer Høyesteretts syn på saken. Den ankende part har ikke sannsynliggjort sitt krav om at vedtaket ikke ble effektuert rettidig. Det foreligger heller ikke sikringsgrunn, i det barnet allerede er plassert og har vist en god utvikling etter han ble plassert.
(14)Kommunen har lagt ned følgende påstand: "Anken avvises."
(15)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at anken er en videre anke over kjennelse. Utvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og generelle lovtolkning, jf. tvisteloven § 30-6 bokstav b og c.
(16)En begjæring om utsatt iverksettelse av fylkesnemndas vedtak om omsorgsovertakelse og plassering i fosterhjem, jf. tvisteloven § 36-2 tredje ledd, er gjenstandsløs etter at omsorgsovertakelsen er iverksatt, jf. blant annet HR-2011-1419-U. Tilsvarende må en begjæring om midlertidig forføyning for å hindre iverksettelse av et vedtak om omsorgsovertakelse i barnevernssak, være gjenstandsløs etter at omsorgsovertakelsen er iverksatt. Saken må derfor heves.
(17)Kjennelsen er enstemmig.