(1)Saken gjelder anke over lagmannsrettens beslutning om ankenektelse etter straffeprosessloven § 321 første ledd.
(2)Nord-Gudbrandsdal tingrett avsa 30. juni 2017 dom med slik domsslutning: "I A, født 00.00.1985, dømmes for 1-en-overtredelse av hundeloven § 28 annet ledd bokstav b Straffen settes til: Bot på 10 000-titusen-kroner. Subsidiært fengsel i 20-tyve-dager. II A, født 00.00.1985, dømmes til å betale 5 574-femtusen femhundre og syttifire- kroner i skadeserstatning til B innen 2-to-uker fra dommens forkynnelse. III A, født 00.00.1985, dømmes til å dekke det offentliges saksomkostninger med 1 500-femtenhundre-kroner."
(3)A anket dommen. Eidsivating lagmannsrett traff 31. august 2017 beslutning med slik slutning: "Det gis ikke samtykke til at anken fremmes."
(4)A har anket til Høyesterett. I anken gjøres gjeldende at lagmannsrettens beslutning lider av saksbehandlingsfeil. Lagmannsretten har konkludert med at det ikke hersker noen tvil om at hunden Zippo skadet elghundene, men tingrettens begrunnelse etterlater tvil om dette. Lagmannsretten har videre ikke drøftet flere faktiske forhold av betydning i saken.
(5)Påtalemyndigheten har ikke funnet grunn til å knytte bemerkninger til det som anføres i anken.
(6)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at utvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling, jf. straffeprosessloven § 321 sjette ledd. Dette omfatter blant annet spørsmålet om hvorvidt anken skal fremmes er vurdert etter riktig vurderingstema, og om det skjønn lagmannsretten har utøvd er forsvarlig.
(7)Utgangspunktet er klart nok; det gjelder ikke et alminnelig krav til begrunnelse for unnlatelse av å samtykke til at anken fremmes. En begrunnet avgjørelse er bare nødvendig når særlige grunner tilsier dette. I saken her har lagmannsretten begrunnet sin avgjørelse. Det fremgår imidlertid at lagmannsretten har gått lenger i å overprøve faktum enn det er anledning til ved ankesiling.
(8)Når tingrettens avgjørelse bygger på feil rettsanvendelse, vil lagmannsretten normalt måtte velge mellom å oppheve tingrettens dom eller å samtykke til at anken fremmes. Om lagmannsretten finner at domfellelsen i tingretten kan opprettholdes på et annet grunnlag, vil det etter omstendighetene likevel kunne være grunnlag for ikke å samtykke til at anken fremmes. Dette må da begrunnes. Derimot er det klart at lagmannsretten ved ankesilingen ikke kan fravike tingrettens bevisvurdering til skade for tiltalte.
(9)I saken her la tingretten til grunn det følgende hendelsesforløp: "Zippo hadde utvilsomt greid å trenge seg inn i hundegården til elghundene. Begge elghundene var skadd. At Zippo var en valp på 10 måneder da dette skjedde og elghundene erfarne, at tidligere hundefører C ikke fant tegn til aggresjon hos Zippo da han testet ham i ulike situasjoner, og at det ikke var synlige skader på Zippo, finner ikke retten kan utelukke at Zippo angrep elghundene. Uansett om det var Zippo som angrep eller om elghundene angrep hverandre slik forsvarer anførte, er det utvilsomt Zippo som trengte seg inn til dem og oppildnet dem slik at skadesituasjonen oppstod. A hadde heller ikke den nødvendige kontroll på Zippo denne kvelden, noe som gjorde at hunden uhindret kunne ta seg over til gården til ekteparet B og forårsake det som skjedde."
(10)Hundeloven § 28 andre ledd bokstav b) lyder slik: "Med bøter eller fengsel inntil seks måneder og bot straffes en hundeholder som forsettlig eller uaktsomt unnlater å forebygge eller avverge at hunden rettsstridig (…) b) jager, angriper eller skader dyr …"
(11)Ankeutvalget finner det klart at bestemmelsen ikke rammer det faktum tingretten har lagt til grunn. Lagmannsretten har ikke forholdt seg til dette, men har i stedet lagt til grunn et alternativt faktum, som klart rammes av den aktuelle straffebestemmelse. Lagmannsretten beskriver det faktiske hendelsesforløp slik: "Vedrørende anken over bevisvurderingen under skyldspørsmålet, har lagmannsretten vektlagt at det, på bakgrunn av bevisførselen, og da særlig forklaringene til vitnene C og B, ikke hersker noen tvil om at det var Zippo som gikk løs, kom seg inn i hundegården, og skadet de to elghundene ved å bite dem."
(12)Uavhengig av om dette skulle være en riktig beskrivelse av det faktiske hendelsesforløp, er det imidlertid klart at lagmannsrettens vurdering av om det forhold tingretten har domfelt på grunnlag av, er straffbart, må bygge på det faktum tingretten har funnet bevist.
(13)Lagmannsrettens beslutning må da etter dette oppheves.
(14)Avgjørelsen er enstemmig.