(1)Saken gjelder anke over lagmannsrettens saksbehandling og straffutmåling i sak om overtredelse av straffeloven 1902 § 228 første ledd og straffeloven 1902 § 350 annet ledd. Siktedes anke ble forlagt hos påtalemyndigheten i drøye 14 måneder.
(2)A ble sammen med sin bror satt under tiltale for å ha utøvd vold og bråk i beruset tilstand på et serveringssted i Oslo natt til lørdag 21. desember 2013.
(3)For så vidt gjelder A, avsa Oslo tingrett 20. oktober 2014 dom med slik domsslutning: "1. A, født 00.00-1985, dømmes for overtredelse av strl § 228 første ledd og strl § 350 annet ledd, jfr strl § 63 annet ledd, til en straff av fengsel i 60 – seksti – dager. I medhold av strl § 52 følgende utstår fullbyrdelsen av straffen i en prøvetid på 2 – to – år. Ved eventuell soning fragår i alt 2 – to – dager for utholdt frihetsberøvelse. Han pålegges i tillegg å betale en bot stor 5000,- – femtusenkroner0/00 – , subsidiært fengsel i 10 – ti – dager. 2. Han pålegges å betale kr 1500, – ettusenfemhundrekroner0/00 – saksomkostninger til Staten. …"
(4)Tingrettens dom ble anket av påtalemyndigheten til Borgarting lagmannsrett, som 22. desember 2015 avsa dom med slik domsslutning for så vidt gjaldt A: "1. For A, født 00.00.1985, gjøres den endring i Oslo tingretts dom 20. oktober 2014 at straffen settes til fengsel i 75 – syttifem – dager. For øvrig forkastes påtalemyndighetens anke. ... 4. Saksomkostninger for lagmannsretten idømmes ikke."
(5)A anket 7. juni 2016 lagmannsrettens dom til Høyesterett. Anken gjelder lagmannsrettens saksbehandling og straffutmåling. Det er i korte trekk anført at prosessen i ankesaken for lagmannsretten var i strid med grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper som følger av EMK artikkel 6 nr. 1. Det vises blant annet til føringen av videoopptaket i lagmannsretten. Subsidiært anføres det at straffen var for streng.
(6)Etter dette ble saken forlagt hos politiet i 14 måneder. Etter at saken ble oversendt Høyesterett, har forsvarer inngitt nytt støtteskriv hvor det i tillegg er anført at den lange liggetiden utgjør en krenkelse av EMK artikkel 6 nr. 1, og at denne krenkelsen må føre til en nedsettelse av straffen.
(7)Påtalemyndigheten har for Høyesterett prinsipalt anført at anken er for sent fremsatt, og at anken av denne grunn må avvises. Det legges til grunn at den lange liggetiden utgjør en krenkelse av EMK artikkel 6 nr. 1, men at det riktige rettsmiddelet for å reparere krenkelsen er begjæring om gjenåpning. For det tilfellet at anken ikke skal avvises som for sent fremsatt, legges det til grunn at konvensjonskrenkelsen bør kompenseres ved at den utmålte frihetsstraffen i sin helhet gjøres betinget. Det anses som hensiktsmessig at lagmannsrettens straffutmåling oppheves, og at utmålingen henvises til ny behandling. For øvrig kan ikke påtalemyndigheten se at vilkårene for å henvise saken til behandling i Høyesterett er oppfylt.
(8)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at anken er rettidig ettersom lagmannsrettens dom ikke ble forkynt for A i tråd med domstolloven § 180 tredje ledd. Anken over lagmannsrettens saksbehandling reiser ikke spørsmål av betydning utenfor den foreliggende sak, og det er heller ikke av andre grunner særlig viktig å få saken prøvd i Høyesterett, jf. straffeprosessloven § 323. Saksbehandlingsanken tillates derfor ikke fremmet.
(9)Domfeltes anke til Høyesterett er blitt liggende ubehandlet hos påtalemyndigheten i omkring 14 måneder. Dette bruddet på retten til rettergang innen rimelig tid, slik denne følger av Grunnloven § 95 første ledd og Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 6 nr. 1, må repareres gjennom redusert straff, i tråd med anvisningene i Høyesteretts storkammerdom HR-2016-225-S. Med hjemmel i straffeprosessloven § 323 tredje ledd, og i tråd med ankeutvalgets dom HR-2016-1862-U, oppheves lagmannsrettens dom for så vidt gjelder straffutmålingen for A. Det blir opp til lagmannsretten å fastsette den nye straffen.
(10)Dommen og beslutningen er enstemmige.