(1)Saken gjelder anke over lagmannsrettens kjennelse om å avvise en anke fordi original ankeerklæring ikke ble inngitt.
(2)I straffesak mot A avsa Oslo tingrett dom 26. mai 2015, hvor A ble dømt til fengsel i 27 dager. Han ble også fradømt retten til å føre førerkortpliktig motorvogn i Norge for en periode på ni måneder, samt pålagt ny førerprøve om han vil erverve førerkort på nytt i Norge.
(3)Tingrettens dom ble forkynt ved fremmøteforkynnelse. A møtte ikke, men ankefristen løp fra det fastsatte forkynnelsestidspunktet etter regelen i straffeprosessloven § 310 andre ledd andre punktum. Ankefristens utløp var 12. juni 2015.
(4)A anket til Borgarting lagmannsrett. Anken gjaldt lovanvendelsen og bevisvurderingen under skyldspørsmålet. Anken ble inngitt i form av kopi av en underskrevet ankeerklæring som vedlegg til forsvarers støtteskriv. Den ble oversendt tingretten på telefaks 15. juni 2015. Det fremgikk av støtteskrivet at original ankeerklæring ville bli ettersendt.
(5)Noen original ankeerklæring ble ikke innsendt. Borgarting lagmannsrett avviste anken ved kjennelse 2. september 2015, med den begrunnelse at original ankeerklæring ikke var inngitt.
(6)A anket avvisningskjennelsen til Høyesterett 1. februar 2016. Denne anken ble liggende ubehandlet hos politiet i lengre tid. Oslo politidistrikt innga merknader til anken 15. desember 2016, og saken ble oversendt Høyesterett 16. desember 2016.
(7)Høyesteretts ankeutvalg bemerker:
(8)Etter tidligere praksis ble det lagt til grunn at innsending av en anke over straffedom på telefaks eller som skannet vedlegg til e-post bare avbryter ankefristen dersom original, underskrevet ankeerklæring deretter blir sendt innen rimelig tid. Det følger imidlertid av Høyesteretts ankeutvalgs kjennelse 14. oktober 2016 i sak HR-2016-2146-U at denne praksisen nå er endret. Det stilles ikke lenger krav om ettersending av original erklæring, se avgjørelsen avsnitt 13-16.
(9)Lagmannsrettens avvisning av anken i denne saken bygget på tidligere praksis. A har inngitt rettidig anke til Høyesterett over avvisningskjennelsen. Ved ankeutvalgets avgjørelse må någjeldende praksis legges til grunn for prøvingen av anken til lagmannsretten, selv om lagmannsrettens kjennelse er avsagt før praksis ble endret. Utvalget viser til at så lenge tingrettens avgjørelse ikke er rettskraftig, må den gjeldende lovforståelsen brukes ved overprøvingen, selv om den er endret etter at lagmannsretten avsa sin kjennelse.
(10)Påtalemyndigheten har gjort gjeldende at anken i alle tilfelle må avvises fordi ankefristen allerede var utløpt på det tidspunkt telefaksen med ankeerklæringen ble sendt inn.
(11)Etter straffeprosessloven § 318 første ledd bokstav a skal en for sent innkommet anke ikke avvises dersom retten finner at oversittelsen ikke bør legges den ankende til last. Når ankefristen, som i dette tilfellet, er begynt å løpe etter § 310 andre ledd andre punktum, følger det av § 318 første ledd bokstav b at anken heller ikke avvises dersom "særlige grunner tilsier at den domfelte bør få anken prøvd".
(12)Fordi det ikke forelå original ankeerklæring, unnlot lagmannsretten i sin kjennelse å ta stilling til om vilkårene i § 318 første ledd var oppfylt.
(13)Ankeutvalget finner at lagmannsrettens kjennelse må oppheves. Lagmannsretten må ved ny behandling ta stilling til om vilkårene i straffeprosessloven § 318 første ledd er oppfylt.
(14)Kjennelsen er enstemmig.