Saken gjaldt straffutmåling ved grov korrupsjon og grovt bedrageri der en av de tiltalte inngikk avtale med to medtiltalte fotballspillere om at disse skulle søke å medvirke til tap for sine respektive klubber i to kamper i samme serierunde, og spilte på de resultater han søkte å oppnå ved avtalen med spillerne. Hovedmannen, som initierte manipulasjon av kampene, og som ved spill på kampene oppnådde en urettmessig gevinst, ble dømt til fengsel i to år. De to fotballspillerne ble begge dømt til fengsel i ti måneder.
(1)Dommer Endresen: Saken gjelder straffutmåling ved grov korrupsjon og grovt bedrageri i en sak der en av de tiltalte inngikk avtale med to medtiltalte fotballspillere om at disse skulle søke å medvirke til tap for sine respektive klubber i to kamper i samme serierunde – "kampfiksing".
(2)Den 29. september 2014 ble det tatt ut tiltale mot i alt syv personer som påtalemyndigheten mente var involvert i de straffbare handlingene. Av de syv var fem fotballspillere. For spillerne er gjerningsbeskrivelsen i tiltalebeslutningen utformet slik for så vidt gjelder overtredelse av straffeloven § 276 b første ledd jf. andre ledd jf. § 276 a første ledd bokstav a: "Ved en anledning forut for 24. juni 2012, i egenskap som ansatt fotballspiller eller fotballspiller med amatørkontrakt i henholdsvis Follo fotballklubb … og Asker fotballklubb … inngikk de avtale med for politiet ukjente personer om at de mot betaling skulle tape følgende fotballkamper: Østsiden fotballklubb mot Follo fotballklubb. Frigg fotballklubb mot Asker fotballklubb. Avtalen om å tape kampene hadde til formål å gi gamblermiljøet i Norge og utlandet mulighet til å begå bedragerier mot spillselskaper ved å spille på de manipulerte kampene. De aktuelle fotballkampene ble spilt 24. juni 2012 med det resultat at Follo fotballklubb tapte kampen mot Østsiden fotballklubb 4-3, mens Asker fotballklubb tapte kampen mot Frigg fotballklubb 7-1. I perioden etter den 24. juni 2012, mottok de til sammen inntil kr. 200.000,- i utilbørlig fordel som betaling for den inngåtte avtalen om å tape kampene. Den utilbørlige fordelen stammet blant annet fra utbytte av spill på de manipulerte kampene på Norsk Tipping, utført av … og C. Handlingen er grov fordi den er forøvd ved brudd på den særlige tillit de hadde som fotballspillere i fotballklubbene Follo og Asker, fordi de samlet mottok et betydelig beløp, fordi handlingene utsatte fotballklubbene for risiko for betydelig økonomisk skade ved eventuelt nedrykk, tap av sponsor- og publikumsinntekter, samt at handlingene var egnet til å svekke tilliten til tippesystemene og oddsspillene hos bl.a. Norsk Tipping og derved inntekten til idretten generelt."
(3)For C og en medtiltalt ble tiltale tatt ut etter straffeloven § 276 b første ledd jf. andre ledd jf. § 276 a første ledd bokstav b, med slik gjerningsbeskrivelse: "I juni 2012, ga de til sammen inntil kr. 200 000,- i utilbørlig fordel til … A … B og …, i anledning av at disse var ansatte fotballspillere eller fotballspiller med amatørkontrakt i henholdsvis Follo fotballklubb … og Asker fotballklubb … Den utilbørlige fordelen ble gitt i henhold til inngått avtale med fotballspillerne om at disse mot betaling skulle tape følgende fotballkamper: Østsiden fotballklubb mot Follo fotballklubb. Frigg fotballklubb mot Asker fotballklubb. Avtalen om å tape kampene hadde til formål å gi gamblermiljøet i Norge og utlandet mulighet til å begå bedragerier mot spillselskaper ved å spille på de manipulerte kampene. De aktuelle fotballkampene ble spilt 24. juni 2012 med det resultat at Follo fotballklubb tapte kampen mot Østsiden fotballklubb 4-3, mens Asker fotballklubb tapte kampen mot Frigg fotballklubb 7-1. Den utilbørlige fordelen som ble gitt til fotballspillerne, stammet blant annet fra utbytte av spill på de manipulerte kampene på Norsk Tipping utført av … og C. Handlingen er grov fordi den er forøvd ved brudd på den særlige tillit fotballspillerne hadde i fotballklubbene Follo og Asker, fordi fotballspillerne samlet mottok et betydelig beløp, fordi handlingene utsatte fotballklubbene for risiko for betydelig økonomisk skade ved eventuelt nedrykk, tap av sponsor- og publikumsinntekter, samt at handlingene var egnet til å svekke tilliten til tippesystemene og oddsspillene hos bl.a. Norsk Tipping og derved inntekten til idretten generelt."
(4)Alle syv ble dessuten tiltalt for overtredelse av straffeloven § 270 første ledd nr. 1 jf. andre ledd jf. § 271, med slik gjerningsbeskrivelse: "Søndag 24. juni 2012, forledet de Norsk Tipping til å motta spill på de i post I nevnte fotballkamper, til tross for at fotballkampene var manipulert og resultatet av spillet forutbestemt. Handlingen medførte tap eller fare for tap for Norsk Tipping."
(5)Ved dom av Oslo tingrett 29. april 2015 ble C dømt for grov korrupsjon og grovt bedrageri til fengsel i ett år og seks måneder, hvorav 90 dager ble gjort betinget. De to fotballspillerne, A og B, ble begge dømt til fengsel i åtte måneder for korrupsjon og grovt bedrageri, hvorav 90 dager ble gjort betinget. Det ble også foretatt inndragning. En tredje av de tiltalte fotballspillerne ble dømt til fengsel i seks måneder.
(6)De øvrige tre tiltalte i saken ble frifunnet. Påtalemyndigheten anket disse frifinnelsene til lagmannsretten, men ankene førte ikke frem. Den tredje av fotballspillerne som ble dømt i tingretten, ble etter anke frifunnet i lagmannsretten.
(7)A, B og C innga fullstendige anker til lagmannsretten. Påtalemyndigheten anket dommen mot C for et forhold han ble frifunnet for i tingretten og straffutmålingen. For A og B anket påtalemyndigheten over at tingretten for disses vedkommende ikke hadde bedømt korrupsjonen som grov.
(8)For de tiltalte som ankesaken gjelder, avsa Borgarting lagmannsrett dom 14. februar 2017 med slik domsslutning: "5. A, født 00.00.1989, dømmes for overtredelse av straffeloven (1902) § 276 b første ledd jf. andre ledd jf. § 276 a første ledd bokstav a og straffeloven (1902) § 270 første ledd nr. 1 jf. andre ledd jf. § 271, til fengsel i 1 – ett – år og 2 – to – måneder. Til fradrag i straffen går 2 – to – dager for utholdt varetekt. 6. I medhold av straffeloven (1902) § 34 inndras hos A 100 000 – hundretusen – kroner. 7. B, født 00.00.1987, dømmes for overtredelse av straffeloven (1902) § 276 b første ledd jf. andre ledd jf. § 276 a første ledd bokstav a og straffeloven (1902) § 270 første ledd nr. 1 jf. andre ledd jf. § 271, til fengsel i 1 – ett – år og 2 – to – måneder. Til fradrag i straffen går 2 – to – dager for utholdt varetekt. 8. I medhold av straffeloven (1902) § 34 inndras hos B 100 000 – hundretusen – kroner. 9. C, født 00.00.1971, frifinnes for tiltalen post IV. 10. C, født 00.00.1971, dømmes for overtredelse av straffeloven (1902) § 276 b første ledd jf. andre ledd jf. § 276 a første ledd bokstav b og straffeloven (1902) § 270 første ledd nr. 1 jf. andre ledd jf. § 271, til fengsel i 2 – to – år og 6 – seks – måneder. Til fradrag i straffen går 39 – trettini – dager for utholdt varetekt. 11. I medhold av straffeloven (1902) § 34 inndras hos C 340 000 – trehundreogførtitusen – kroner."
(9)De tre domfelte anket alle til Høyesterett, og ved Høyesteretts ankeutvalgs beslutning 9. juni 2017 ble ankene fremmet for så vidt gjelder straffutmålingen.
(10)Saken står, for den del av ankene som er tillatt fremmet, i samme stilling for Høyesterett som for lagmannsretten. Det faktum lagmannsretten la til grunn for straffutmålingen, er for Høyesterett ikke bestridt av de domfelte.
(11)Lagmannsretten konstaterer at straffeloven av 2005 ikke fører til et gunstigere resultat for noen av de tiltalte, og at fastsettelse av straff da skal skje etter reglene i straffeloven 1902. Jeg er enig i dette, som også partene har gitt sin tilslutning til.
(12)Påtalemyndigheten anket ikke lagmannsrettens dom, men varslet i anketilsvar at det for alle de domfelte ville bli vurdert å nedlegge påstand om strengere straff enn den lagmannsretten fastsatte. Aktor har for Høyesterett nedlagt slik påstand: "1. I lagmannsrettens dom, domsslutningen punkt 5, gjøres den endring at straffen for A settes til fengsel i 2 – to – år. 2. I lagmannsrettens dom, domsslutningen punkt 7, gjøres den endring at straffen for B settes til fengsel i 2 – to – år. 3. I lagmannsrettens dom, domsslutningen punkt 10, gjøres den endring at straffen for C settes til fengsel i 4 – fire – år."
(13)Mitt syn på saken
(14)Jeg er kommet til at straffen må nedsettes noe for alle de tre domfelte.
(15)Det faktiske hendelsesforløp lagmannsretten la til grunn for straffutmålingen er i all hovedsak sammenfallende med gjerningsbeskrivelsen under de enkelte poster i tiltalebeslutningen. Lagmannsretten redegjør imidlertid bredt for gjennomføringen av de straffbare handlingene. Dette gjelder til dels særlige omstendigheter av betydning for straffutmålingen. Jeg kommer tilbake til disse i forbindelse med straffutmålingen, men finner grunn til allerede her å gjengi deler av det lagmannsretten skriver om de domfeltes bakgrunn og rolle i de straffbare handlinger: "A og B hadde i juni 2012 kontrakt som fotballspillere i henholdsvis Follo fotballklubb og Asker fotballklubb. A var keeper i Follo og B spilte spiss i Asker. Både Asker og Follo spilte denne sesongen i 2. divisjon. Begge lagene skulle spille kamp 24. juni 2012. Follo skulle spille mot Østsiden fotballklubb, og Asker skulle spille mot Frigg fotballklubb. A og B er venner. De to ble kjent i 2011 da de begge spilte på Follo. A er norsk statsborger og er født og oppvokst i Norge. B er svensk statsborger og oppvokst i Sverige. C er svensk statsborger og bor i Sverige, i Växjö. Han har bodd i Landskrona der også Bs familie har bodd. C er eldre enn B, og de har ikke hatt omgang som venner. B har forklart at han kjenner til C gjennom en eldre bror, og at familiene kjenner hverandre. C er en 'gambler' og spilte på flere idretter herunder på fotball. Årlig har han spilt for store summer. C har forklart at flere av hans venner har hatt det som ham – de spiller på 'alt'."
(16)Lagmannsretten legger videre til grunn at A og B 19. juni 2012 dro fra Oslo til Uddevalla, og at to av de medtiltalte var med på turen etter invitasjon fra A og B. I Uddevalla møtte de C og noen bekjente av ham. Om dette møtet skriver lagmannsretten: "Lagmannsretten anser det etter en samlet vurdering klart at C under møtet i Uddevalla fremsatte tilbud om penger til alle de fire fotballspillerne knyttet til kampene 24. juni 2012. Formålet med tilbudet var å påvirke spillernes ytelse slik at de tapte kampen for henholdsvis Follo og Asker. Begge klubbene var antatt å ha bedre lag enn motparten i kampene 24. juni, og det var ventet at oddsen ville vise det. Lagmannsretten anser det også klart at A og B allerede i forkant av møtet var kjent med at tilbudet om penger fra C skulle være tema for møtet 19. juni i Uddevalla, og at dette var bakgrunnen for at de dro til Uddevalla. Retten anser det utvilsomt at tilbudet om penger fra C ble akseptert av A og B senest på dette møtet. Møtet varte halvannen time. C, B og A hadde god tid til å drøfte den nærmere gjennomføringen."
(17)Om gjennomføringen av de spill C gjorde på de to kampene, skriver lagmannsretten blant annet: "C spilte på kampene 24. juni på Norsk Tipping. Han har forklart at han som svensk statsborger og uten norsk personnummer ikke hadde anledning til å opprette spillerkort for Norsk Tipping. Det er uomtvistet at C i forkant av 24. juni avklarte med D at han kunne benytte hans spillerkort. … Ds spillerkort ble benyttet i Oslo sentrum, området ved Oslo S, i perioden fra rett før klokken 14 til ca. klokken 14.30. D og C var innom i alt syv spillekiosker, slik politiets innhentede oversikt fra spillekioskene viser. Det ble totalt spilt for 40 000 kroner. Dette var beløpsgrensen for spillerkortet. Det ble betalt med norske kontanter, som C har opplyst at han hadde med seg. At det måtte settes spill i flere spillekiosker, skyldes regler som begrenser beløpet det kan spilles på hvert sted. D kontaktet sin ektefelle, E, og hun opprettet et spillerkort ca. klokken 17.30 på Jackpot Tårnåsen. C satte så spill på dette med i alt 39 500 kroner på spillekiosker i dette området i løpet av den neste halvtimen. C spilte på tap for både Follo og Asker, for det meste i en to-kamps kombinasjon, en såkalt 'dobbel'; Østsiden-Follo og Frigg-Asker. Noen steder var denne kombinasjonen utsolgt, og det ble da spilt på en 'trippel', der altså også en tredje kamp var tatt med."
(18)Om gjennomføring av de to fotballkampene og resultatene, skriver lagmannsretten: "I kampen 24. juni mellom Asker og Frigg sto det 0-0 til pause. B (spiss) ble byttet ut ved pause. Asker tapte kampen mot Frigg 7-1. Follo ledet kampen ved pause; 3-0. Follo tapte kampen mot Østsiden 3-4. A (keeper) spilte hele kampen. Det er uomstridt at det ikke kan ses på fotballkampen at A ikke gjør sitt beste. Fra forsvarer er det derimot fremhevet at A hadde flere svært gode redninger. Påtalemyndigheten har fremholdt at det normalt vil være svært vanskelig å vise at noen bevisst spiller dårlig. Lagmannsretten legger til grunn at det ikke kan ses på fotballkampen at A gjør en dårlig jobb. Lagmannsretten ser imidlertid ikke grunn til å gå nærmere inn på verken As eller Bs spill under kampene. Det straffbare forholdet er fullbyrdet når tilbudet er gitt (aktiv) eller tilbudet er akseptert (passiv), jf. straffeloven § 276 a første ledd bokstavene a og b."
(19)De samlede utbetalinger på de spill lagmannsretten har funnet bevist ble gjennomført for Cs regning, var 340 000 kroner. Dette innebar at han oppnådde en samlet gevinst på 260 000 kroner.
(20)Lagmannsretten redegjør for øvrig bredt for ulike omstendigheter som kunne tilsi at C selv eller andre som handlet i samråd med eller på grunnlag av opplysninger fra ham, har gjennomført spill på de to kampene i større utstrekning enn det som fremgår av tiltalen. På tilsvarende måte vises det til forhold som kan indikere at A og B overveide selv å spille på resultatene i de to kampene. Lagmannsretten konkluderer ikke med hensyn til hva som kan legges til grunn om dette, og det er klart at ikke noen av disse mulige omstendigheter kan tillegges vekt ved straffutmålingen. Jeg finner det på den bakgrunn ikke nødvendig å redegjøre nærmere for disse forhold. Det som vil være relevant for straffutmålingen er mer overordnede betraktninger, som at den aktuelle type straffbare handlinger kan ha vidtrekkende konsekvenser, og at det selv når det straffbare forhold blir avdekket, vil være svært vanskelig å fastslå det faktiske omfang. Dette kommer jeg tilbake til.
(21)Lagmannsretten tar ved straffutmålingen utgangspunkt i de endringer som i 2003 ble gjort i bestemmelsene om korrupsjon i straffeloven, som ledd i oppfølgingen av Norges internasjonale forpliktelser for bekjempelse av korrupsjonskriminalitet. Lagmannsretten uttrykker dette slik: "… I lovforarbeidene er det understreket at norsk deltakelse i det internasjonale arbeidet mot korrupsjon prioriteres høyt. Det er videre uttalt at korrupsjon utgjør en trussel mot rettsstaten, demokratiet, menneskerettighetene og sosial rettferdighet, og at korrupsjon kan hindre økonomisk utvikling og virke konkurransevridende, se Ot.prp. nr. 78 (2002–2003), punkt 2.1.1. Sterke allmennpreventive hensyn tilsier med andre ord at det reageres strengt ved overtredelse av straffelovens forbud mot korrupsjon."
(22)Med henvisning til Høyesteretts dom i Rt- 2008-1473, legger lagmannsretten også til grunn at lovendringen i 2003 innebar en viss heving av straffenivået for grov korrupsjon. Dette er utvilsomt riktig, og dette økte straffenivå er reflektert i Høyesteretts dommer i Rt-2010-1624 og Rt-2012-243. Særlig den siste av disse dommene gir et godt utgangspunkt for straffutmålingen i saken her.
(23)Det er likevel klart at hensynene er noe andre i saker som gjelder manipulasjon av resultater i idrettskonkurranser som er gjenstand for pengespill, enn for mer tradisjonelle korrupsjonstilfeller. De domfelte er ikke offentlige tjenestemenn, de har ingen offentligrettslig kompetanse, og de er ikke på noen måte involvert i fordeling av offentlige goder. Det er klart at den type atferd som de domfelte er funnet skyldige i, i sin ytterste konsekvens kan få konsekvenser for deltakelse i spill på sportsresultater og føre til endringer i synet på idrettsutøvelse i sin alminnelighet, men dette er knapt nok en realistisk problemstilling i Norge i dag. I dagens situasjon virker det under enhver omstendighet lite naturlig å se manipulasjon av idrettsresultater som en trussel mot demokratiet. Når det i forarbeidene henvises til at korrupsjon kan hindre økonomisk utvikling og virke konkurransevridende, tas det klart sikte på mer tradisjonelle korrupsjonstilfeller. For A og B er det iøynefallende hvor ulik deres rolle er i forhold til en offentlig ansatt som utnytter sin stilling til å skaffe seg fordeler.
(24)Andre sider ved og konsekvenser av manipulasjon av spill på idrettsresultater, tilsier imidlertid en streng reaksjon. Korrupsjon vil i disse tilfellene nærmest som en nødvendighet også ledsages av bedrageri av det aktuelle spillselskap, eller medvirkning til dette. I dette tilfellet er Norsk Tipping AS påført et tap på 260 000 kroner på de spill som ble foretatt av C. Det vil dessuten være en risiko for at tredjemenn kan bli kjent med at det tas sikte på ved manipulasjon å sikre et bestemt resultat, og at disse som følge av denne kunnskapen velger også selv å spille på dette resultatet. Som jeg tidligere har vært inne på, vil det dessuten systematisk være vanskelig å kartlegge omfanget av de spill som er foretatt for den enkelte tiltaltes regning. Også dette tilsier at størrelsen på den gevinst som er oppnådd, trer mer i bakgrunnen ved straffutmålingen, og at handlingens karakter tillegges større vekt.
(25)Vesentlig for straffutmålingen er det, etter mitt syn, at også tredjeparter rammes av manipulasjonen av resultatet, og at det tap disse påføres gjerne kan være betydelig større enn det tap spillselskapet må tåle. I den utstrekning de involverte lykkes med å påvirke resultatet, vil gevinst og tap bli skiftet mellom dem som har spilt på det ene resultat og de som har spilt på det annet. Under enhver omstendighet har den ene gruppe spillere foretatt sine vurderinger på et sviktende grunnlag. Disse konsekvensene kan gjelde beløp av en helt annen størrelsesorden enn det tap spillselskapet påføres. Det at det i det konkrete tilfellet bare ble spilt for mindre beløp, kan ikke frata betydningen av at tredjemann også rammes, enhver betydning for straffutmålingen. De tiltalte vil ikke ha kontroll med hvor store beløp som vil bli spilt på de aktuelle kampene. Det følger av dette at det tap Norsk Tipping AS er påført, gir begrenset veiledning for vurderingen av handlingenes straffverdighet. Tapet på 260 000 kroner er i seg selv ikke ubetydelig, men konsekvensene av de straffbare handlingene er ikke begrenset til dette.
(26)Det foreligger ikke mye kunnskap om hvilket omfang manipulasjon av resultatet i fotballkamper, som er gjenstand for spill, har i Norge i dag. Det synes imidlertid nærliggende at de sosiale konsekvenser av slik atferd for den aktive fotballspiller som lar seg involvere, er så sterke og konsekvensene, uavhengig av straff, så betydelige at allerede dette vil få de fleste til å avholde seg fra slik kriminalitet. Det er under ingen omstendighet holdepunkter for at kampmanipulasjon utgjør et stort samfunnsproblem i Norge i dag. For den som fra utsiden gjør seg skyldig i aktiv korrupsjon, vil straff formentlig ha større betydning som virkemiddel.
(27)På den annen side er den opplevde oppdagelsesrisikoen, også for fotballspillerne, antakelig så liten at straffen må være betydelig om den skal kunne ha noen allmennpreventiv virkning av betydning. Det er illustrerende at heller ikke det aktuelle tilfellet var blitt avdekket med mindre en tredjeperson som fikk kunnskap om manipulasjonen, tok skritt for å bringe forholdet frem i lyset.
(28)Med disse alminnelige utgangspunkter skal jeg se nærmere på straffutmålingen for de domfelte.
(29)C må utvilsomt sees som hovedmannen i denne korrupsjonssaken. Han er initiativtaker, og den som har involvert de øvrige i sitt opplegg. Det er han som aktivt har bedradd Norsk Tipping AS ved å spille på de manipulerte kampene. Han har ikke bare trukket fire unge fotballspillere inn i saken, med de konsekvenser det har fått for disse, men ved å låne og benytte spillkort tilhørende D og dennes ektefelle, har han også involvert disse på en for dem belastende måte.
(30)Lagmannsretten fant at de straffbare handlingene fremstår som godt forberedt og med et profesjonelt preg. For så vidt gjelder C, synes dette treffende. Han har hatt et forberedt opplegg fra begynnelse til slutt. Ikke på noe stadium deltok han utad på en måte som gjorde at hans navn ble involvert.
(31)Lagmannsretten har på tradisjonell måte foretatt en selvstendig vurdering av straff for henholdsvis bedrageri og korrupsjon. Jeg er kommet til at de straffbare forhold i denne saken er så tett sammenvevd at det også ved fastleggelsen av hva som er riktig utgangspunkt for straff, vil være mest naturlig å foreta en samlet vurdering.
(32)Samlet sett er jeg kommet til at et riktig utgangspunkt for straff for C vil være fengsel i to år og seks måneder, eller kanskje også noe over dette.
(33)C ble ved dom av Hovrätten över Skåne og Blekinge 30. juni 2016 dømt for å ha tilbudt tre svenske fotballspillere en utilbørlig fordel for at disse skulle søke å oppnå et bestemt resultat i en kamp. Tilfellet synes å ha samme karakter som det forhold han dømmes for i saken her. I samme sak ble C dømt for å søke å manipulere resultatet i kamper ved tvang, utpresning og forsøk på utpresning. Straffen ble satt til fengsel i ett år og to måneder.
(34)Etter å ha vist til dette, skriver lagmannsretten: "… Straffeloven (1902) § 64 gjelder ikke direkte når dommen er avsagt i utlandet. I høyesterettspraksis er det lagt til grunn at prinsippet i 'atskillig utstrekning' bør få analogisk anvendelse, jf. Rt. 2007 side 813 avsnitt 13."
(35)Jeg er enig i dette utgangspunktet. I det aktuelle tilfellet kan jeg imidlertid ikke se at den svenske dommen kan føre til noen reduksjon i straffen. Det er mitt syn at en samlet behandling av alle de straffbare forhold ikke ville ha gitt et lavere utgangspunkt for straff enn tre år og åtte måneder. Det at det har skjedd separat pådømmelse kan da ikke i seg selv føre til noen straffereduksjon.
(36)De straffbare forhold ligger langt tilbake i tid, og det synes nærliggende at dette må få konsekvenser for straffutmålingen. Lagmannsretten behandler dette spørsmålet slik: "De straffbare forhold ble begått i juni 2012 og ligger nærmere fire og et halvt år tilbake i tid. Tiltalebeslutningen ble tatt ut 29. september 2014. Da hadde saken vært gjenstand for omfattende etterforskning fra den ble anmeldt i begynnelsen av juli 2012. Det er uomtvistet at det hele tiden har vært aktiv etterforskning fra politiets side. Også etter at tiltalen ble tatt ut har det vært gjennomført etterforskning. Etterforskning av økonomisk kriminalitet som korrupsjon og bedrageri, er gjennomgående omfattende og kompleks og ofte svært krevende. Slik har det utvilsomt også vært i denne saken. Et omfattende bevismateriale og flere involverte gjør det dessuten vanskelig å få sakene iretteført så raskt som ønskelig vil være. Tidsmomentet får derfor i utgangspunktet begrenset betydning for straffutmålingen i saker om slik økonomisk kriminalitet, jf. Rt. 2010 side 1624 avsnitt 30 og Rt. 2012 side 243 avsnitt 50. Saken ble behandlet av tingretten fra 3. til 26. mars 2015 og tingrettens dom forelå 29. april 2015. Ankeforhandling i lagmannsretten var berammet fra 17. januar 2016. Lagmannsretten kan ikke se at tidsforløpet frem til dette tidspunktet kan få betydning for straffutmålingen i en sak av denne karakter. Ankeforhandlingen måtte imidlertid avbrytes og omberammes. Saken ble deretter behandlet av lagmannsretten fra 3. januar 2017. Det siste året er tidsbruk som må få betydning for straffutmålingen. Det skyldes ikke sakens kompleksitet og omfang og kan ikke lastes de tiltalte. Det følger av langvarig norsk straffutmålingspraksis at for lang saksbehandlingstid skal gi seg utslag i straffen. Utgangspunktet er at dette gjøres som et fradrag i totalstraffen, jf. Høyesteretts dom i storkammer 29. januar 2016, HR-2016-225-S, avsnitt 43. Høyesterett har uttalt at dette normalt vil være den mest tydelige kompensasjonen. Lagmannsretten kan ikke se at det her er grunn til å fravike utgangspunktet. For alle de tre tiltalte skal det derfor gjøres en reduksjon i fengselsstraffen på grunn av den tid som har gått fra januar 2016."
(37)Jeg er enig i dette, og straffen for C må på dette grunnlag reduseres til fengsel i to år.
(38)A og B har begge gjort seg skyldig i straffbare handlinger som også for deres vedkommende må sies å være alvorlige og som hadde konsekvenser langt utover mer ordinære formuesforbrytelser som beløpsmessig er i samme størrelsesorden, 100 000 kroner for hver av dem.
(39)De to har brutt det grunnleggende tillitsforhold mellom klubb og spiller, og de har med sikte på egen økonomisk vinning påført en rekke ukjente tredjemenn tap samtidig som de har eksponert klubb og medspillere for ulike negative konsekvenser.
(40)Det er likevel ikke dekkende å karakterisere deres medvirkning som vel forberedt eller å si at gjennomføringen har et profesjonelt preg. Det er riktig som lagmannsretten påpeker, at det heller ikke fra deres side er tale om impulshandlinger; de reiste til Sverige med det siktemål å inngå en avtale, og de hadde rikelig tid til å områ seg. De to inviterte også to venner med på turen til Sverige, med det siktemål at også disse skulle involveres. Disse omstendigheter må anses som skjerpende momenter ved straffutmålingen. Dette forhindrer likevel ikke at det på grunnlag av de samlede omstendigheter i saken må legges til grunn at A og B primært var brikker i det opplegg C regisserte.
(41)Jeg er kommet til at et passende utgangspunkt for straffutmålingen vil være fengsel i ett år og to måneder.
(42)Saken ble gjenstand for stor medieoppmerksomhet da forholdet ble avdekket. De tiltalte ble identifisert med navn og bilde.
(43)Som en konsekvens av de straffbare handlinger A og B gjorde seg skyldige i, har de senere vært avskåret fra å spille organisert fotball. Den karriere de hadde satset på i denne sammenheng, ble derved ikke en realitet, og fremstår i dag ikke som en realistisk mulighet.
(44)Jeg er likevel kommet til at disse konsekvensene var så vidt påregnelige og nær knyttet til andre sider ved de handlinger de to begikk enn det strafferettslige, at de negative konsekvenser ikke kan føre til en nedsatt straff.
(45)Derimot er det klart at straffen også for A og B må nedsettes på grunn av den forsinkede pådømmelsen i lagmannsretten.
(46)Jeg finner at straffen etter dette bør settes til fengsel i ti måneder både for A og B.
(47)Jeg stemmer for denne
(48)Dommer Matheson: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
(49)Dommar Høgetveit Berg: Det same.
(50)Dommer Bergsjø: Likeså.
(51)Dommer Matningsdal: Likeså.
(52)Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne