(1)Saken gjelder videre anke over kjennelse om beslag av fem sluttstykker og to forskjefter til våpen.
(2)A, født 00.00.1946, ble 5. april 2017 siktet for overtredelse av våpenloven § 33, jf. § 8 første ledd, for å inneha skytevåpen uten våpenkort.
(3)Den 2. mai 2017 beslagla politiet fem sluttstykker og to forskjefter til våpen. A begjærte spørsmålet om opprettholdelse av beslaget brakt inn for tingretten, jf. straffeprosessloven § 208.
(4)Bergen tingrett avsa kjennelse 26. juni 2017 med slik slutning: "Politiets beslutning om å opprettholde beslag av sluttstykker og forskjefter til våpen, jf. beslagsnummer B-1 til B-7 beslaglagt hos A født 00.00.1946 opprettholdes."
(5)A anket til Gulating lagmannsrett, som avsa kjennelse 14. juli 2017 med slik slutning: "Anken forkastes."
(6)A har anket til Høyesterett. Det er i korte trekk gjort gjeldende at tingretten og lagmannsretten ikke har foretatt en reell vurdering av hans innsigelser mot beslaget. Det er nedlagt slik påstand: "Tingretten og lagmannsrettens kjennelser oppheves og likeledes foretatt ugyldig beslag."
(7)Påtalemyndigheten anfører at det ikke foreligger noen feil ved lagmannsrettens saksbehandling og lovtolkning. Det er nedlagt slik påstand: "Anken forkastes."
(8)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at anken er en videre anke over en kjennelse og at Høyesterett bare kan prøve lagmannsrettens saksbehandling og lovtolkning, jf. straffeprosessloven § 388.
(9)Ankende part anfører at det ikke er grunnlag for beslag av de fem sluttstykkene og de to forskjeftene ettersom de ikke er å anse som våpendeler etter våpenloven § 2 første ledd første punktum. Etter ankeutvalgets syn kan våpendelene beslaglegges etter straffeprosessloven § 203 som "[t]ing som antas å ha betydning som bevis".
(10)A ble 5. april 2017 siktet for å ha oppbevart våpen uten gyldig våpenkort. Det ble besluttet ransaking hos ham av Bergen tingrett den 10. april 2017. Den 2. mai 2017 ble det tatt beslag i de aktuelle våpendelene som ble funnet på As bopel. Det er ikke uttrykk for feil lovtolkning når det legges til grunn at våpendeler av den aktuelle typen kan være bevis for brudd på våpenloven § 8 første ledd. Dette gjelder selv om de aktuelle gjenstandene ikke anses som våpendeler etter våpenloven § 2 første ledd første punktum.
(11)Øvrige anførsler fra As side finner utvalget ikke grunn til å gå inn på, da utvalget enstemmig finner det klart at disse anførslene ikke kan føre frem, jf. straffeprosessloven § 387a første ledd.
(12)Avgjørelsen er enstemmig.