(1)Saken gjelder anke over lagmannsrettens avvisning av anke i sak om varetektsfengsling.
(2)A, født 00.00.1988, ble 21. juli 2017 pågrepet av politiet siktet for overtredelse av straffeloven 2005 § 264, jf. § 263, § 268 første ledd, § 168, § 271 første ledd og politiloven § 30 nr. 1, jf. § 5. Den 24. juli 2017 fremmet påtalemyndigheten begjæring til tingretten om varetektsfengsling i medhold av straffeprosessloven § 171 første ledd nr. 3.
(3)Nedre Romerike tingrett avsa 24. juli 2017 kjennelse med slik slutning: "A, født 00.00.1988, løslates mot en meldeplikt som settes til to ganger per uke og etter påtalemyndighetens nærmere anvisning for en periode frem til 24. september 2017."
(4)Påtalemyndigheten anket kjennelsen. I anken ble det blant annet gjort gjeldende at tingrettens kjennelse måtte oppheves på grunn av feil lovanvendelse.
(5)Påtalemyndigheten ba ikke om at anken ble gitt oppsettende virkning. Siktede ble dermed løslatt i henhold til tingrettens kjennelse.
(6)Eidsivating lagmannsrett avsa 27. juli 2017 kjennelse med slik slutning: "Anken avvises."
(7)Lagmannsretten begrunnet avvisningen med at påtalemyndigheten ikke lenger hadde rettslig interesse i å få anken behandlet etter at siktede var blitt løslatt fra varetekt.
(8)Påtalemyndigheten har anket til Høyesterett. Det gjøres gjeldende at lagmannsretten har lagt uriktig rettsanvendelse til grunn når den har avvist anken på grunn av manglende rettslig interesse.
(9)A anfører at lagmannsrettens kjennelse er riktig.
(10)Høyesteretts ankeutvalg har full kompetanse ved overprøvingen av lagmannsrettens avvisningskjennelse, jf. straffeprosessloven § 388 første ledd nr. 1.
(11)Etter utvalgets oppfatning er ikke løslatelsen av siktede til hinder for at påtalemyndigheten fortsatt har rettslig interesse i fengslingssaken. Løslatelsen hadde sammenheng med at påtalemyndigheten ikke ba om oppsettende virkning i forbindelse med anken over tingrettens løslatelseskjennelse. Så lenge fengslingsbegjæringen opprettholdes gjennom en anke, er påtalemyndighetens rettslige interesse i behold. Dersom anken fører frem vil det kunne gi grunnlag for ny pågripelse i tråd med den opprinnelige pågripelsesbeslutningen.
(12)Lagmannsrettens avvisningskjennelse må etter dette oppheves på grunn av uriktig rettsanvendelse.
(13)Kjennelsen er enstemmig.