(1)Saken gjelder inndragning av våpen etter straffeloven 2005 § 69.
(2)A ble 3. november 2016 satt under tiltalte for flere overtredelser av våpenloven § 33. For de overtredelsene som saken for Høyesterett gjelder, var A satt under tiltale etter: "IV Våpenloven § 33 jf. § 27 a første ledd, jf. våpenforskriften av 25.06.2009 § 78 første ledd annet punktum hvoretter eier og innehaver av skytevåpen skal påse at våpenet er tomt for ammunisjon under oppbevaring. Grunnlag: Torsdag 3. mars 2016 ca. kl. 09.45 på bopel i --- veien 142 i X, i et våpenskap, oppbevarte han en Salon Toz 22 caliber rifle (serienr. 108) med 5 skudd i magasinet og en hagle (serienr. 3490200) med et stykk ammunisjon i."
(3)Ved Jæren tingretts dom 25. januar 2017 ble A dømt etter tiltalen post IV. Han ble dømt dessuten for å ha vært i besittelse av en annen hagle uten å inneha våpenkort for denne. Straffen ble satt til en bot på 10 000 kroner.
(4)Tingretten idømte ikke inndragning av våpnene.
(5)Påtalemyndigheten anket dommen til Gulating lagmannsrett. Anken gjaldt inndragningsspørsmålet.
(6)Lagmannsretten avsa dom 24. mai 2017 med slik domsslutning: "A, født 00.00.1977 dømmes til å tåle inndragning av en Salon Toz 22 kaliber rifle og en hagle 9 mm til staten, jf. straffeloven (2005) § 69."
(7)A har anket dommen til Høyesterett. Han anfører at lagmannsretten har lagt til grunn en for streng norm ved vurderingen av inndragningen. Bruddene på våpenlovgivningen er i denne saken ikke alvorlig, og inndragningen er ikke nødvendig av hensyn til håndhevelsen av våpenlovgivningen. A har ikke lenger våpenkort for disse våpnene, men de har affeksjonsverdi, og dersom de ikke inndras, kan han selge dem til sin sønn. Dersom de inndras, vil de bli destruert.
(8)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at A ble frifunnet for inndragningskravet i tingretten, men dømt i lagmannsretten. Anken kan da bare nektes fremmet dersom Høyesteretts ankeutvalg enstemmig finner det klart at anken ikke vil føre frem, jf. straffeprosessloven § 323 første ledd tredje punktum. En beslutning om å nekte anken fremmet skal være begrunnet, jf. § 323 andre ledd andre punktum.
(9)Lagmannsretten uttaler i sin dom følgende om våpnene og de foreliggende faremomentene: "Det er tale om to småkalibrede våpen. Det er av forsvarer opplyst at riflen bruker samme type ammunisjon som brukes i skiskyting. Haglen bruker 9 mm ammunisjon. Domfelte har omtalt haglen som en 'trostehagle' som kan brukes til å skyte og drepe f eks rotter, og riflen kan benyttes ved jakt på f eks mink. Lagmannsretten legger til grunn at selv om det er finkalibrede våpen så dreier det seg om skytevåpen, på linje med andre skytevåpen, og at de kan forårsake stor skade. Bestemmelsen om at våpen og ammunisjon skal oppbevares atskilt er sentral for trygg oppbevaring av våpen og for at det ikke skal skje skyteuhell. For at de aktuelle våpnene skulle kunne avfyres, måtte det tas ladegrep, men lagmannsretten vurderer det slik at terskelen for å gjøre våpenet skuddklart er senket i vesentlig grad når våpenet allerede er isatt magasin med skarpe patroner, eller det er skarp patron på sluttstykket på haglen."
(10)Ankeutvalget slutter seg til disse vurderingene.
(11)Terskelen for inndragning av våpen ved brudd på våpenloven er behandlet av Høyesterett i Rt-2007-579. I den saken gjaldt domfellelsen for det første besittelse av en hagle uten samtykke fra politiet. Det ble lagt til grunn at domfelte ikke var kjent med at det gjaldt krav om tillatelse, og at tillatelse ville blitt gitt hvis han hadde søkt om det. Haglen var forsvarlig oppbevart. For dette våpenet fant Høyesterett ikke grunn til inndragning, se dommen avsnitt 22. Det ble vist til at bruddet på våpenloven var mindre alvorlig.
(12)Domfellelsen gjaldt videre oppbevaring av tre rifler med sluttstykke i samt oppbevaring av ammunisjon. Om inndragning av dette uttalte førstvoterende i avsnitt 23: "Når det gjelder riflene og ammunisjonen, må resultatet etter min mening bli et annet. Overtredelsene av reglene om oppbevaring er alvorlige, og det må antas at inndragning av disse vil gi en større allmennpreventiv virkning enn den øvrige straffereaksjon og tapet av våpenkortet gir. Forsvareren har bl.a. fremhevet at slike overtredelser av oppbevaringsreglene er nokså vanlige og at inndragning derfor er urimelig. Hvis det er slik, taler imidlertid hensynet til reglenes effektive håndhevelse med ekstra styrke for inndragning. I samme retning trekker det at oppdagelsesrisikoen er meget liten for slike lovbrudd som det her er tale om; jeg henviser her til Høyesteretts kjennelse i Rt-2002-258 på side 261 hvor det er gitt uttrykk for et slikt synspunkt."
(13)I saken fra 2007 var våpnene oppbevart på veggen, og ikke, som i den foreliggende saken, i et godkjent våpenskap. Slik ankeutvalget ser det, gir likevel de hensynene som er fremhevet i Rt-2007-579, grunn til å foreta inndragning i denne saken. Det er tale om en oppbevaring som var forbundet med klare faremomenter og dermed om en alvorlig overtredelse. Utvalget viser her til lagmannsrettens avsluttende bemerkninger, som utvalget er enig i: "Lagmannsretten bemerker at det i foreliggende sak ikke er tale om en formalovertredelse, og at brudd på reglene om atskilt oppbevaring av våpen og ammunisjon taler for inndragning som vil gi en større allmennpreventiv virkning enn straff og tap av våpenkort. De aktuelle skytevåpen kan ha en viss affeksjonsverdi, men den økonomiske verdien er av domfelte anslått til å være under kr 1.000 for begge våpnene til sammen. Lagmannsretten anser inndragning nødvendig for en effektiv håndhevelse av reglene om oppbevaring av skytevåpen og finner ikke at inndragning utgjør et uforholdsmessig inngrep overfor domfelte."
(14)Høyesteretts ankeutvalg finner det på denne bakgrunn enstemmig klart at anken ikke vil føre frem, jf. straffeprosessloven § 323 første ledd tredje punktum. Ettersom ankeutvalget enstemmig også finner at anken ikke gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende sak, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken prøvd i Høyesterett, gis det ikke samtykke til ankebehandling, jf. § 323 første ledd andre punktum.