(1)Saken gjelder anke over lagmannsrettens beslutning om ikke å omgjøre beslutning om å nekte anken fremmet etter straffeprosessloven § 321 andre ledd første punktum.
(2)Stavanger tingrett avsa 26. september 2016 dom med slik domsslutning: "1. A, født 00.00.1974, dømmes for overtredelse av straffeloven (1902) § 228 første ledd, jf. § 232 til fengsel i 45 – førtifem – dager. Varetekt kommer til fradrag med 2 – to – dager, jf. straffeloven (1902) § 60. 2. A, født 00.00.1974, dømmes til å betale sakskostnader til staten med 2 000 – totusen – kroner. 3. A, født 00.00.1974, dømmes til å betale oppreisning til Natallia Herasimava med 25 000 – tjuefemtusen – kroner innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse."
(3)A anket over bevisvurderingen under skyldspørsmålet, straffutmålingen og det sivile kravet.
(4)Ved Gulating lagmannsretts beslutning 9. januar 2017 ble anken nektet fremmet fordi den klart ikke ville føre frem, jf. straffeprosessloven § 321 andre ledd første punktum.
(5)Den 29. januar 2017 fremsatte A begjæring om omgjøring av lagmannsrettens beslutning. Subsidiært anket han beslutningen til Høyesterett. Lagmannsretten sendte anken til Høyesterett uten å ta stilling til omgjøringsbegjæringen. Den 24. februar 2017, mens saken var til behandling i Høyesteretts ankeutvalg, fremsatte A supplerende merknader til anken. Anførslene gjaldt en anmeldelse av A fra fornærmede.
(6)Ved Høyesteretts ankeutvalgs kjennelse 24. februar 2017 ble anken forkastet. I kjennelsen forutsatte ankeutvalget at lagmannsretten ville ta stilling til omgjøringsbegjæringen i ettertid.
(7)Den 28. februar 2017 anmodet A ved sin forsvarer lagmannsretten om å ta stilling til omgjøringsbegjæringen. A viste til anførslene i skrivet 24. februar 2017, samt vedla nye bevis.
(8)Gulating lagmannsrett traff 3. april 2017 beslutning om ikke å omgjøre avgjørelsen om å nekte anken fremmet.
(9)A har anket lagmannsrettens beslutning. Han har i korte trekk gjort gjeldende at det foreligger saksbehandlingsfeil, idet avgjørelsen ikke er tilstrekkelig begrunnet. A har vist til at han påberopte seg flere nye momenter i begjæringen om omgjøring som lagmannsretten tilsynelatende ikke har vurdert.
(10)Påtalemyndigheten har tatt til motmæle og anfører at lagmannsrettens avgjørelse er tilstrekkelig begrunnet.
(11)Ved oversendelse til Høyesterett 15. mai 2017 opprettholdt lagmannsretten sin beslutning.
(12)Høyesteretts ankeutvalg bemerker:
(13)Utvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling, jf. straffeprosessloven § 321 sjette ledd.
(14)Ved avgjørelsen fra Høyesteretts ankeutvalg 24. februar 2017 ble straffesaken rettskraftig avgjort. Ettersom en omgjøringsbegjæring på visse vilkår kan fremsettes etter dette tidspunktet, jf. Rt-2010-355, legger utvalget til grunn at det også er anledning til å inngi supplerende opplysninger til en allerede fremsatt omgjøringsbegjæring, selv om straffesaken er avgjort.
(15)I prosesskriv datert 24. februar 2017 og 28. februar 2017 ble det anført at en inngitt anmeldelse fra fornærmede mot tiltalte kunne kaste lys over troverdigheten av forklaringene i saken. Anførslene var ikke en del av den opprinnelige anken til lagmannsretten og er derfor å anse som nye. Etter straffeprosessloven § 321 femte ledd siste punktum skal en beslutning om ikke å omgjøre den opprinnelige nektelsesbeslutningen begrunnes dersom det er fremsatt nye anførsler i omgjøringsbegjæringen.
(16)I sin beslutning har lagmannsretten utelukkende vist til at opplysningene ikke gir grunnlag for omgjøring. En slik standardpreget uttalelse tilfredsstiller ikke kravet til begrunnelse etter straffeprosessloven § 321 femte ledd siste punktum. Beslutningen må derfor oppheves.
(17)Avgjørelsen er enstemmig.