(1)Saken gjelder anke over lagmannsrettens fellende dom for seksuell handling.
(2)A, født 00.00. 1988, ble 14. juni 2016 tiltalt for overtredelse av straffeloven § 200 første ledd.
(3)Tiltalebeslutningen hadde følgende grunnlag: "Søndag 6. september 2015 ca. kl 02.00 i en bil som stod parkert utenfor i Sandmarkvegen 14E i Malvik befølte han kjønnsorganet til B som var beruset og sov og ikke hadde samtykket til dette."
(4)Sør-Trøndelag tingrett avsa 23. september 2016 dom med slik domsslutning: "A, født 00.00.1988, frifinnes."
(5)Tingretten fant at det forelå tvil om tiltalte hadde forstått at fornærmede ikke hadde samtykket i berøringen og mente derfor at det subjektive vilkåret for straff ikke var oppfylt.
(6)Påtalemyndigheten anket frifinnelsen til Frostating lagmannsrett som 21. mars 2017 avsa dom med slik domsslutning: "1. A, født 00.00. 1988, dømmes for overtredelse av straffeloven (1902) § 200 første ledd til fengsel i 75 – syttifem – dager. Til fradrag kommer 2 – to – dager for utholdt varetekt. 2. A dømmes til å betale 3 323 – tretusentrehundreogtjuetre – kroner i erstatning for økonomisk tap og 40 000 – førtitusen – kroner i oppreisningserstatning til B innen 2 – to – uker fra forkynnelse av dommen."
(7)A har anket til Høyesterett. I støtteskrivet har han anført at lagmannsrettens flertall har formulert sitt votum slik at det etterlater tvil om det strafferettslige beviskravet er anvendt korrekt for så vidt gjelder As subjektive skyld.
(8)A har nedlagt slik påstand: "Dom i sak 16-183090AST-FROS oppheves."
(9)Påtalemyndigheten er kjent med anken og støtteskrivet, men har ikke inngitt merknader til Høyesterett.
(10)Høyesteretts ankeutvalg bemerker:
(11)Spørsmålet for ankeutvalget er om anken skal tillates fremmet, jf. straffeprosessloven § 323. A ble frifunnet i tingretten slik at anken bare kan nektes fremmet dersom ankeutvalget finner det "klart at anken ikke vil føre frem", jf. straffeprosessloven § 323 første ledd tredje punktum. En eventuell ankenektelse må begrunnes, jf. § 323 andre ledd andre punktum.
(12)Anken er, som nevnt, begrunnet i at det kan reises tvil om lagmannsrettens flertall har anvendt det strafferettslige beviskravet korrekt ved vurderingen av As subjektive skyld.
(13)Når det gjelder det faktiske forholdet la lagmannsretten til grunn at A hadde kjørt fornærmede hjem fordi hun var for beruset til å bli med venninnene til et utested. Flertallet i lagmannsretten fant det bevist at tiltalte hadde befølt fornærmede i skrittet da de parkerte utenfor hennes bopel. Bevisvurderingen bygger på vitneforklaring, funn av As DNA på innsiden av fornærmedes truse og funn av fornærmedes DNA på hans venstre hånd.
(14)Lagmannsretten la videre til grunn at fornærmede var så beruset at hun sov da overgrepet skjedde. Det er i denne sammenheng vist til at hun nesten ikke lot seg vekke og ikke kunne gå uten støtte da hun skulle komme seg fra bilen og inn i huset. Etter rettens syn var det ikke nødvendig å ta stilling til om tiltalte og fornærmede hadde snakket sammen under den forutgående bilturen for å avgjøre om straffbarhetsvilkårene var oppfylt.
(15)Slik lagmannsretten har bedømt faktum er det utvilsomt at A forsto at fornærmede var overstadig beruset og følgelig ute av stand til å motsette seg seksuell kontakt. I lagmannsrettens dom, side fem, femte avsnitt, fremgår det at "når alle bevis ses under ett", er flertallet "ikke i tvil om at tiltalte har forholdt seg som beskrevet i tiltalebeslutningen".
(16)Om det subjektive vilkåret for straff har lagmannsretten særskilt uttalt: "Flertallet finner det bevist at tiltalte var fullt klar over at fornærmede var overstadig beruset og at hun dermed ikke var i stand til å motsette seg de seksuelle handlingene. Han handlet med forsett. Også de subjektive vilkår for straff er dermed oppfylt."
(17)Ankeutvalget er ikke enig i at dette skaper tvil om hvorvidt riktig strafferettslig beviskrav for subjektiv skyld er lagt til grunn. Når dommen leses i sammenheng, er det ingen tvil om at retten har vært seg bevisst hvilke beviskrav som stilles i en straffesak.
(18)Høyesteretts ankeutvalg finner det på denne bakgrunn enstemmig klart at anken ikke vil føre fram. Ettersom ankeutvalget enstemmig også finner at anken ikke gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende sak, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken prøvd i Høyesterett, gis det ikke samtykke til ankebehandling, jf. straffeprosessloven § 323 første ledd andre punktum.
(19)Når anken over straffekravet nektes fremmet, skal det ikke tas til stilling til begjæringen om ny behandling av det sivile kravet, jf. forutsetningsvis straffeprosessloven § 434 sjuende ledd.