(1)Saken gjelder anke over lagmannsrettens beslutning om ankenektelse etter straffeprosessloven § 321 andre ledd.
(2)Nedre Romerike tingrett avsa 21. desember 2016 dom med slik domsslutning: "1. A, født 00.00.1980, dømmes for overtredelse av straffeloven (1902) § 219 annet ledd jf. første ledd til fengsel i 2 – to – år og 3 – tre – måneder. 2. A, født 00.00.1980, dømmes til å betale sakens omkostninger med 5000 – femtusen – kroner."
(3)A anket dommen. Borgarting * Eidsivating lagmannsrett traff 27. februar 2017 beslutning med slik slutning: "Anken nektes fremmet."
(4)A har anket til Høyesterett. I anken gjøres gjeldende at lagmannsretten ikke har drøftet en anførsel i støtteskrivet om at han ikke ble gitt anledning til effektivt forsvar i tingretten.
(5)Det gjøres videre gjeldende at fornærmedes politiforklaring ikke skulle vært tillatt opplest da det er tvilsomt om hun forut for avgivelsen av denne forsto rekkevidden av innholdet i straffeprosessloven § 122. Fornærmedes politiforklaringer er det vesentlige bevis i saken, og fornærmede har bedt om å få trekke sin anmeldelse og avgi ny forklaring. Vedlagt anken følger et udatert brev fra fornærmede.
(6)Påtalemyndigheten har tatt til motmæle. Det fremholdes at ingen av anførslene i tiltaltes anke knytter seg til lagmannsrettens saksbehandling. Det er uansett ikke noen feil ved lagmannsrettens saksbehandling. Det anføres videre at fornærmedes endrede forklaring vanskelig kan vektlegges. Domfellelsen bygger ikke kun på hennes forklaring.
(7)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at utvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling, jf. straffeprosessloven § 321 sjette ledd. Dette omfatter blant annet om spørsmålet om hvorvidt anken skal fremmes er vurdert etter riktig vurderingstema og om det skjønn lagmannsretten har utøvd er forsvarlig.
(8)Spørsmålet er om det var en saksbehandlingsfeil av lagmannsretten å unnlate å vurdere anførselen om at tiltalte ikke hadde fått et effektivt forsvar i tingretten.
(9)Anførselen gjengis av lagmannsretten. Deretter heter det at tiltalte ikke har anket over saksbehandlingen, og lagmannsretten kommer ikke tilbake til dette.
(10)Bakgrunnen er formodentlig at det ikke uttrykkelig sies i støtteskrivet at det ankes over saksbehandlingen. I denne saken var imidlertid omstendighetene uklare når det gjaldt ankegrunnene:
(11)Tiltalte anket tingrettens dom ved avkrysning på forkynnelsesskjemaet. Det var krysset av for at anken gjaldt lovanvendelsen og at dette gjaldt hele dommen. Kort tid før fristen for å inngi støtteskriv byttet tiltalte forsvarer. Forsvareren skriver i støtteskrivet at han er ny og at han har fått opplyst av jourhavende politijurist at anken gjelder 'hele saken', noe han utleder at omfatter skyldspørsmålet og straffutmålingen. Under overskriften "[s]kyldspørsmålet" heter det så avslutningsvis: "Tiltalte ønsker til slutt å påpeke at han ikke ble gitt anledning til et effektivt forsvar i tingretten. Han hadde et kort møte med sin forsvarer dagen før hovedforhandlingen, etter å ha reist inn til Oslo for å finne forsvareren, som egentlig ikke hadde tid til han. Han fikk således for liten tid til å forberede saken, sette seg inn i dokumentene og føre motbevis mot anklagene. Tiltalte har planer om å klage den aktuelle advokaten inn for advokatforeningen."
(12)Påtalemyndigheten påsto prinsipalt anken over skyldspørsmålet og straffutmålingen avvist under henvisning til avkrysningen på forkynnelsesskjemaet. Lagmannsretten fant det ikke nødvendig å ta stilling til dette, fordi den fant at det uansett var klart at anken over skyldspørsmålet og straffutmålingen ikke ville føre fram.
(13)All den tid det var gjort klart i støtteskrivet at tiltalte mente han ikke hadde fått anledning til et effektivt forsvar, mener utvalget det var en saksbehandlingsfeil av lagmannsretten ikke å vurdere denne anførselen på linje med de øvrige anførslene i støtteskrivet. Ankeutvalget antar at feilen kan ha innvirket på beslutningens innhold, og beslutningen blir etter dette å oppheve, jf. straffeprosessloven § 385 tredje ledd.
(14)Anførselen om feil ved tingrettens saksbehandling kan ankeutvalget ikke prøve.
(15)Kjennelsen er enstemmig.