(1)Anken gjelder krav om dokumentinnsyn i sak etter barneloven.
(2)A har reist sak mot B for Nedre Romerike tingrett. Saken gjelder spørsmål om daglig omsorg og samvær for deres felles barn.
(3)Ved prosesskriv 5. september 2016 begjærte B innsyn i et notat fra saksøkers mor til rettsoppnevnt sakkyndig Bjørn Berg. A tok til motmæle i prosesskriv 14. september 2016 og anførte at dokumentet ikke kunne fremlegges.
(4)Nedre Romerike tingrett avsa 3. oktober 2016 kjennelse med slik slutning: "Begjæring om utlevering av notat fra C til psykolog Bjørn Berg tas ikke til følge."
(5)Tingretten mente notatet var et internt arbeidsdokument for den sakkyndige, som omfattes av unntaket fra innsynsretten i tvisteloven § 14-1 andre ledd.
(6)B anket, og Eidsivating lagmannsrett avsa 11. november 2016 kjennelse med slik slutning: "1. B gis innsyn i dokument overlevert fra C til rettsoppnevnt sakkyndig Bjørn Berg. 2. Sakskostnader for lagmannsretten tilkjennes ikke."
(7)Lagmannsretten kom til at notatet ikke var et internt dokument, og at B hadde innsynsrett etter tvisteloven § 14-1 første ledd.
(8)A har i rett tid anket kjennelsen til Høyesterett. Anken retter seg mot lagmannsrettens lovtolkning. Det er anført at et notat som er levert den sakkyndige, ikke utgjør en del av sakens dokumenter etter tvisteloven § 14-1 første ledd.
(9)B har i tilsvar påstått anken forkastet. Hun mener at notatet utgjør "andre dokumenter i saken" siden den sakkyndige handlet på vegne av retten.
(10)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at anken er en videre anke der utvalgets kompetanse er begrenset til å gjelde lagmannsrettens saksbehandling og generelle lovtolkning, jf. tvisteloven § 30-6. Anken gjelder lovtolkningen, noe utvalget kan prøve.
(11)Spørsmålet er om en part kan kreve innsyn i et skriftlig notat som er levert en rettsoppnevnt sakkyndig, jf. tvisteloven § 14-1 første ledd som lyder: "1. Partene har rett til innsyn hos domstolen i prosesskriv, rettsbøker, rettsavgjørelser og andre dokumenter i saken og kan forlange kopi av dem eller få dem tilsendt elektronisk. …"
(12)Spørsmålet er om et slikt notat går inn under "andre dokumenter i saken". Utvalget forstår situasjonen slik at den aktuelle domstolen ennå ikke har mottatt notatet. Etter ordlyden knytter begrepet seg til innsynsrett "hos domstolen", jf. også formuleringen av unntaket i annet ledd for "rettens interne dokumenter". Forarbeidene gir inntrykk av at lovgiver bare har hatt domstolenes saksdokumenter i tankene, jf. NOU 2001:32 B side 857 og Ot.prp. nr. 51 (2004–2005) side 414.
(13)Lagmannsretten har, som tingretten, lagt til grunn at bestemmelsen kan anvendes analogisk på saksdokumentene til en rettsoppnevnt sakkyndig. Etter utvalgets syn er dette ikke en riktig forståelse. Når et dokument inngår i sakens dokumenter, er det prinsipielt sett allerede prøvd om fremleggelse av dokumentet strider mot taushetsplikt eller bevisforbud på annet grunnlag. Dette er bakgrunnen for at innsynsretten etter tvisteloven § 14-1 tilsynelatende ikke åpner for unntak.
(14)Slik er ikke situasjonen når dokumentet er mottatt av en sakkyndig, som grunnlag for dennes arbeid, og det ikke er videreformidlet til retten, jf. Rt. 2015 side 1179. Grunnlaget for en eventuell plikt for den sakkyndige til å legge frem notatet fra saksøkerens mor, må være den generelle bestemmelsen i tvisteloven § 21-5 om plikt for andre enn domstolen til å gi tilgang til bevisgjenstander.
(15)Plikten etter tvisteloven § 21-5 står tilbake for de begrensninger som måtte følge av tvistelovens øvrige bevisregler, herunder bestemmelsene om lovbestemt taushetsplikt og betroelser for visse yrkesgrupper i kap. 22.
(16)Lagmannsrettens avgjørelse bygger derfor på uriktig lovforståelse, og må oppheves. Ved en ny behandling må lagmannsretten foreta en slik avveining som utvalget har redegjort for.
(17)Kjennelsen er enstemmig.