(1)Saken gjelder anke over lagmannsrettens kjennelse om heving av straffesak for så vidt gjelder de sivile kravene, jf. straffeprosessloven § 434 siste ledd.
(2)Ved Oslo tingretts dom 28. april 2016 ble A dømt til fengsel i åtte måneder for overtredelse av straffeloven 1902 § 229 andre straffalternativ, jf. § 232, straffeloven 1902 § 228 første ledd, jf. § 232, straffeloven 1902 § 326 første ledd nr. 2 (to tilfeller) og straffeloven 1902 § 350 første ledd. Varetekt kom til fradrag med 25 dager. A ble også dømt til å betale oppreisning og erstatning til fornærmede B med til sammen 27 000 kroner. A ble frifunnet for én tiltalepost.
(3)A anket til lagmannsretten, og begjærte samtidig ny behandling av det sivile kravet.
(4)Ved Borgarting lagmannsretts beslutning 2. september 2016 ble anken nektet fremmet, jf. straffeprosessloven § 321 andre ledd.
(5)Den 5. oktober 2016 innga A anke over de sivile krav. Anken ble sendt til Oslo tingrett. Det ble inngitt tilsvar til tingretten den 24. oktober 2016. Anke og tilsvar ble oversendt til lagmannsretten den 26. oktober 2016. Dagen før – 25. oktober 2016 – avsa Borgarting lagmannsrett kjennelse med slik slutning: "Ankesaken heves hva angår det sivile rettskravet."
(6)A har anket til Høyesterett. Anken gjelder saksbehandlingen. Det er i korte trekk anført at anken over de sivile krav var rettidig fremsatt, men at oversendelsen fra tingretten lot vente på seg. Dette kan ikke lastes A, og lagmannsrettens kjennelse må oppheves.
(7)Både påtalemyndigheten og fornærmedes bistandsadvokat er blitt forelagt anken, men har ikke hatt noen bemerkninger til dens innhold.
(8)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at det har full kompetanse til å prøve lagmannsrettens kjennelse om heving av saken for så vidt gjelder de sivile kravene.
(9)Det er på det rene at lagmannsretten, da den 25. oktober 2016 avsa hevingskjennelsen, ikke var gjort kjent med at A den 5. oktober 2016 – og innen lovens frist – hadde krevd fortsatt behandling av kravene etter tvistelovens regler, jf. straffeprosessloven § 434 siste ledd.
(10)Hevingskjennelsen er med dette avsagt med urette og må oppheves.
(11)Kjennelsen er enstemmig.