(1)Saken gjelder anke over kjennelse om rett til å stå i stilling frem til rettskraftig dom i arbeidsrettssak.
(2)A og B ble i 2015 oppsagt fra sine arbeidsforhold i CHC Helikopter Service AS (heretter CHC) grunnet oppdragsreduksjon og påfølgende nedbemanning. De reiste sak for Stavanger tingrett med krav om at oppsigelsene ble kjent ugyldige. CHC krevde rettens kjennelse for at saksøkerne skulle fratre sine stillinger i medhold av arbeidsmiljøloven § 15-11 første og andre ledd.
(3)Stavanger tingrett forkastet i kjennelse 29. januar 2016 kravet om at A skulle fratre. Kravet om at B skulle fratre ble utsatt til hovedforhandlingen.
(4)I dom 29. mars 2016 frifant Stavanger tingrett CHC og påla A og B å dekke selskapets sakskostnader. Både A og B har anket dommen. Tingretten avsa samme dag kjennelse, hvor det ble besluttet at A og B skulle fratre sine stillinger i selskapet fra henholdsvis 1. mai 2016 og 1. juli 2016.
(5)A og B anket kjennelsen til Gulating lagmannsrett, som 8. juni 2016 avsa kjennelse med slik slutning: "A og B frifinnes fra kravet om å fratre sine stillinger inntil rettskraftig dom."
(6)CHC anket kjennelsen til Høyesterett. Høyesteretts ankeutvalg avsa 29. juli 2016 kjennelse med slik slutning: "1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves. 2. Sakskostnader tilkjennes ikke."
(7)Gulating lagmannsrett behandlet saken på nytt og avsa 22. august 2016 kjennelse med slik slutning: "1. A fratrer sin stilling i Helikopter Service AS fra 1. oktober 2016 og frem til rettskraftig avgjørelse foreligger. 2. B fratrer sin stilling i Helikopter Service AS fra 1. oktober 2016 og frem til rettskraftig avgjørelse foreligger."
(8)A og B har anket til Høyesterett. De har i korte trekk gjort gjeldende at lagmannsretten har forstått og anvendt arbeidsmiljøloven § 15-11 feil. Bestemmelsen gir som den store hovedregel arbeidstaker rett til å stå i stillingen mens saken pågår. Det skal mye til før utgangspunktet kan fravikes når oppsigelsen skyldes arbeidsgivers forhold, som for eksempel driftsinnskrenkninger. Sakens utfall i tingretten må ha begrenset betydning, ikke minst fordi tingretten ikke har drøftet sentrale spørsmål. Lagmannsretten har ikke vurdert hvilke konsekvenser fratreden vil ha for de ankende parter, og begrunnelsen gir ikke grunnlag for å ta stilling til om den nødvendige interesseavveining er foretatt.