(1)Saken gjelder anke over lagmannsrettens lovanvendelse og straffutmåling ved domfellelse for blant annet ruspåvirket kjøring etter vegtrafikkloven § 22 første ledd og forsøk på legemsbeskadigelse etter straffeloven 1902 § 229 første straffalternativ, hvor siktedes anke ble forlagt hos påtalemyndigheten i 18 måneder etter lagmannsrettens dom.
(2)Stavanger tingrett avsa 16. september 2014 dom med slik domsslutning: "1. A, født 00.00.1981, dømmes for overtredelse av - straffeloven § 229 første ledd første straffalternativ, jf. § 49 - vegtrafikkloven § 31 første til fjerde ledd, jf. § 22 første ledd (to tilfeller) - vegtrafikkloven § 31 første ledd, jf. § 24 første ledd første pkt (tre tilfeller) til fengsel i 90 – nitti – dager, samt til å betale en ubetinget bot på 18 000 – attentusen – kroner, subsidiært fengsel i 15 – femten – dager, jf. straffeloven § 62 første ledd og § 63 andre ledd. Varetekt kommer til fradrag med 1 – en – dag. 2. A dømmes videre til tap av føreretten i Norge for alltid, jf. vegtrafikkloven § 33 nr. 1 tredje ledd."
(3)A anket tingrettens straffutmåling til Gulating lagmannsrett, som 20. november 2014 avsa dom med slik domsslutning: "Anken forkastes."
(4)A har i rett tid anket til Høyesterett. Anken gjelder lagmannsrettens lovanvendelse under skyldspørsmålet og straffutmålingen. Anken er ikke begrunnet. Etter dette ble saken forlagt hos politiet frem til saken ble oversendt Statsadvokaten 6. juni 2016.
(5)Ved anke 11. juli 2016 har påtalemyndigheten anket over straffutmålingen til domfeltes gunst, jf. straffeprosessloven § 309. Det er gjort gjeldende at en total inaktivitet på 18 måneder etter lagmannsrettens dom må hensyntas ved straffutmålingen. Det bør gis en kompensasjon i form av lavere straff, enten ved at den ubetingede delen settes ned eller at hele eller deler av straffen gjøres betinget.
(6)Det er lagt ned slik påstand: "Anken tillates fremmet."
(7)Høyesteretts ankeutvalg bemerker:
(8)As anke over lovanvendelsen under skyldspørsmålet er ikke nærmere begrunnet. Ankeutvalget finner enstemmig at verken avgjørelsens betydning utenfor den foreliggende sak eller andre grunner tilsier at anken blir fremmet for Høyesterett, jf. straffeprosessloven § 323. Anken over lovanvendelsen under skyldspørsmålet tillates derfor ikke fremmet.
(9)For så vidt gjelder anken over straffutmålingen bemerker ankeutvalget at det etter domfeltes anke til Høyesterett har vært en liggetid på 18 måneder som følge av at saken ble forlagt hos politiet. Inaktiviteten innebærer et brudd på EMK artikkel 6, jf. blant annet HR-2016-225-S avsnitt 31. Partene er enige om at liggetiden må få betydning for straffutmålingen.
(10)Straffeprosessloven § 323 tredje ledd lyder: "Anke over dom av lagmannsretten kan avgjøres uten ankeforhandling når Høyesteretts ankeutvalg enstemmig finner det klart a) at dommen helt eller delvis bør oppheves…"
(11)Det framgår av lovens forarbeider at bestemmelsen er begrunnet i prosessøkonomiske hensyn, og da spesielt arbeidssituasjonen i Høyesterett. Det fremgår videre at bestemmelsen er ment å være reservert for "de mer åpenbare tilfeller", jf. Prop. 46 L (2011–2012) punkt 3.5.
(12)Ankeutvalget finner det åpenbart at det må utmåles en ny straff i saken som følge av den lange liggetiden etter at lagmannsretten avsa sin dom. Ankeutvalget mener at dette mest hensiktsmessig kan gjøres ved at lagmannsrettens straffutmåling oppheves, jf. straffeprosessloven § 323 tredje ledd bokstav a.
(13)Avgjørelsen er enstemmig.