(1)Saken gjelder hvordan en fraværsdom skal angripes, og særlig om det er tingretten eller lagmannsretten som skal behandle krav om avgjørelses- og fristoppfriskning.
(2)Ofoten tingrett avsa 5. juni 2015 fraværsdom med slik slutning: "1. A blir dømt til å betale kr. 797 771,79 – sjuhundreognittsjutusen sjuhundreogsyttiein kroner og syttini øre – til B innan 2 – to – veker etter forkynninga av dommen her. 2. A skal betale B kr. 72 770,12 – syttitotusen sjuhundreogsytti kroner og tolv øre – i sakskostnader innan 2 – to – veker etter forkynning av dommen her."
(3)Fraværsdommen ble forkynt for A 7. september 2015. Hun anket 26. februar 2016 dommen til Hålogaland lagmannsrett, og fremsatte samtidig begjæring om oppfriskning for oversittelse av ankefristen til Ofoten tingrett.
(4)Under henvisning til tvisteloven § 16-14 oversendte Ofoten tingrett saken til Hålogaland lagmannsrett 29. april 2016.
(5)Hålogaland lagmannsrett avsa kjennelse 30. juni 2016 med slik slutning: "1. Begjæringen om oppfriskning for fristoversittelse avvises. 2. Anken avvises."
(6)A har anket til Høyesterett over lagmannsrettens saksbehandling og lovanvendelse. Hun har i korte trekk gjort gjeldende at det er urimelig å nekte henne videre behandling av saken på grunn av forsømmelsen ved ikke å møte til hovedforhandlingen i tingretten og ved ikke å overholde ankefristen. Det er vist til at innkallingen ble forkynt for henne kun tre dager før hovedforhandlingen. Tingretten vurderte ikke om det var adgang til å fravike regelen om to ukers varsel før hovedforhandling, jf. tvisteloven § 13-2 første og annet ledd.
(7)B har inngitt tilsvar. Det er i korte trekk gjort gjeldende at tingretten overholdt fristen i § 13-2 andre ledd tredje punktum ved at innkallingen til hovedforhandling ble sendt til ankende part allerede 10. mars 2015. Det er videre anført at vilkårene for oppfriskning ikke er oppfylt.
(8)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at anken gjelder en avgjørelse truffet av lagmannsretten i første instans. Ankeutvalget har da full kompetanse.
(9)Riktig rettsmiddel mot fraværsdom er begjæring om oppfriskning (avgjørelsesoppfriskning), jf. tvisteloven § 16-11 første ledd. Av Rt. 2010 side 510 avsnittene 8 og 9 følger at As "anke" til lagmannsretten over fraværsdommen skulle vært oppfattet og blitt behandlet som en begjæring om avgjørelsesoppfriskning.
(10)Etter § 16-14 første ledd første punktum skal en begjæring om avgjørelsesoppfriskning avgjøres av den domstol som saken hører under dersom begjæringen tas til følge. Det vil være den domstol som avsa fraværsdommen, fordi behandlingen av saken skal fortsette der dersom oppfriskning blir gitt, jf. § 16-6.
(11)I dette tilfelle avgjorde lagmannsretten, i første instans, begjæringen om avgjørelsesoppfriskning. Det var en saksbehandlingsfeil.
(12)A fremsatte også begjæring om oppfriskning for oversittelse av rettsmiddelfristen i § 16-13 annet ledd (fristoppfriskning). Også den avgjørelsen skulle vært truffet av tingretten i første instans, jf. § 16-14 første ledd annet punktum. Saken – i første omgang spørsmålet om å gi avgjørelsesoppfriskning – hører som nevnt hjemme i tingretten. Når lagmannsretten, i første instans, avgjorde denne begjæringen, var også det en saksbehandlingsfeil.
(13)Ankeutvalget nevner også at lagmannsretten – dersom den hadde vært domsmyndig – ikke skulle ha avvist begjæringen om fristoppfriskning, men behandlet den, jf. Rt. 2010 side 510 avsnitt 7.
(14)Manglende domsmyndighet skal tillegges ubetinget virkning, jf. tvisteloven § 29-21 annet ledd bokstav a, jf. § 30-3 første ledd. Lagmannsrettens kjennelse må derfor oppheves. Saken må sendes tingretten som skal avgjøre begjæringene om frist- og avgjørelsesoppfriskning.
(15)A har krevd sakskostnader for Høyesterett. Avgjørelsen utstår til den nye behandlingen for tingretten, jf. Rt. 2010 side 510.
(16)Kjennelsen er enstemmig.