(1)Saken gjelder videre anke over tvangsfullbyrdelse av arbeid som en part forpliktet seg til å utføre etter inngått rettsforlik.
(2)Bakgrunnen for saken er elektroarbeider El-tjenesten AS utførte for B og A på deres bolig. Det oppstod tvist om utførelsen og oppgjøret for arbeidene, og El-tjenesten AS tok ut forliksklage. Tvisten ble løst gjennom rettsforlik inngått i Frogn forliksråd 20. oktober 2015, hvor El-tjenesten AS påtok seg å ferdigstille et nærmere spesifisert arbeid innen 20. desember 2015.
(3)El-tjenesten AS oppfylte ikke innen fristen to punkter i rettsforliket som blant annet gjaldt hulltaking for spotter i trappeoppgang samt lokalisering av kasser til spotter/lamper i trappeoppgang. Den 3. februar 2016 begjærte B og A derfor rettsforliket tvangsfullbyrdet.
(4)Sarpsborg tingrett fant ved kjennelse 7. mars 2016 at A og B hadde rett til å utføre arbeidet selv etter tvangsfullbyrdelsesloven § 13-14 første ledd. Kjennelsen hadde slik slutning: "1. A og B gis rett til å utføre følgende arbeid beskrevet i rettforlik av 20. oktober 2015 i Frogn forliksråd: "Ikke tatt hull for trappebelysning og spotter" samt presiseringen nederst på listen "Finne kasser til spotter lamper i trappegang – alle 3 etg. TA HULL OG MONTERE." 2. El-tjenesten AS pålegges innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av denne kjennelse forskuddsvis å erstatte A og B kostnaden med arbeidet beskrevet i punkt 1 med 54 141 – femtifiretusenetthundreogførtien – kroner, med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer. 3. El-tjenesten AS dømmes til innen to uker etter forkynning av denne kjennelse å erstatte A og B sakskostnadene med 15.452,50 – femtentusenfirehundreogfemtito 50/00 – kroner."
(5)El-tjenesten AS anket. Selskapet mente det ikke hadde motsatt seg å utføre de gjenstående arbeidene, men hadde blitt forhindret fordi A og B ikke hadde tatt stilling til hvilke typer spotter som skulle velges. Det ble også anført at pristilbudet erstatningen var basert på, var for høyt.
(6)Borgarting lagmannsrett avsa 6. juni 2016 kjennelse med slik slutning: "1. El-tjenesten AS frifinnes. 2. I sakskostnader for lagmannsretten betaler B og A i fellesskap 19 350 – nittentusentrehundreogfemti – kroner til El-tjenesten AS innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av kjennelsen."
(7)A og B har i rett tid anket til Høyesterett. Anken gjelder saksbehandlingen og lovtolkningen. Det er anført at lagmannsretten uriktig har utvidet ankegrunnene etter at ankefristen var gått ut, og at de ankende parter ikke har mottatt et prosesskriv datert 25. mai 2016 som lagmannsretten baserer avgjørelsen på. Ankende part anfører videre som saksbehandlingsfeil at lagmannsretten ikke har referert til prosesskriv fra ankende part datert 27. mai 2016. I tillegg anføres det at lagmannsretten ikke har vurdert samtlige anførsler i saken og at kontradiksjonsprinsippet er tilsidesatt. De ankende parter mener de ikke fikk tilstrekkelig tid til å imøtegå motpartens prosesskriv 1. juni 2016. Det anføres også at bevisvurderingen ikke er godt nok begrunnet og at tvangsfullbyrdelsesloven § 4-2 første ledd bokstav b) er uriktig anvendt.
(8)El-tjenesten AS har tatt til motmæle. Det gjøres gjeldende at lagmannsretten ikke har begått saksbehandlingsfeil ved å utvide ankegrunnene. Ankemotparten anfører videre at de ankende parter fikk oversendt prosesskriv 1. juni 2016 både per e-post og i ordinær post, og at pristilbudet som fremkom av dette prosesskrivet også var gjort kjent for parten i tidligere prosesskriv 20. mai 2016. Lagmannsretten har etter ankemotpartens oppfatning heller ikke tolket loven feil.
(9)De ankende parters prosessfullmektig har ved e-post til Høyesterett 4. august 2016 oversendt prosesskriv 27. mai 2016 etter forespørsel.
(10)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at saken gjelder en videre anke over kjennelse og ankeutvalgets kompetanse reguleres av tvisteloven § 30-6. Kompetansen er begrenset til å gjelde lagmannsrettens saksbehandling og den generelle rettslige forståelsen av en skreven rettsregel, jf. tvisteloven § 30-6 første ledd bokstav b) og c).
(11)Utvalget legger til grunn at ankende parts prosesskriv av 27. mai 2016 ikke har inngått i lagmannsrettens avgjørelsesgrunnlag. Prosesskrivet ligger ikke i lagmannsrettens saksmappe og er heller ikke ført inn i lagmannsrettens dokumentliste.
(12)Den ankende part har ikke fremlagt dokumentasjon på at prosesskrivet er oversendt lagmannsretten, men advokat Parelius har opplyst at prosesskrivet ble sendt både til lagmannsretten og til advokat Berg uten følgebrev. Det er på det rene at prosesskrivet kom frem til advokat Berg, som i etterfølgende prosesskriv viser til dokumentet. Utvalget finner det mest sannsynlig at prosesskrivet også ble avgitt til lagmannsretten. Dokumentet ble kommentert i motpartens prosesskriv 1. juni 2016, og lagmannsretten hadde da uansett oppfordring til å innhente det. Det er derfor en saksbehandlingsfeil at dokumentet ikke har vært tilgjengelig for lagmannsretten.
(13)Ankeutvalget har innhentet prosesskrivet, og finner at saksbehandlingsfeilen må føre til opphevelse av lagmannsrettens kjennelse, jf. tvisteloven § 29-21 første ledd.
(14)Saksbehandlingsanken fører etter dette frem.
(15)Ankende part har påstått seg tilkjent sakskostnader. Sakskostnader tilkjennes etter omstendighetene ikke.
(16)Kjennelsen er enstemmig.