(1)Saken gjelder anke over lagmannsrettens kjennelse om heving av straffesak for så vidt gjelder de sivile kravene, jf. straffeprosessloven § 434 siste ledd.
(2)Ved Kristiansand tingretts dom 25. februar 2016 ble B dømt til fengsel i 1 år og 10 måneder for overtredelse av straffeloven 1902 § 229 andre straffalternativ, jf. § 232. Han ble også dømt til å betale oppreisningserstatning til fornærmede A med 50 000 kroner.
(3)B anket dommen til lagmannsretten. Han krevde også ny behandling av det sivile kravet.
(4)Ved Agder lagmannsretts beslutning 22. mars 2016 ble anken nektet fremmet, jf. straffeprosessloven § 321 andre ledd.
(5)A innga 26. april 2016 ankeerklæring etter tvisteloven. Anken ble sendt til Kristiansand tingrett og er stemplet inn der 27. april 2016. Tingretten sendte anken til forkynnelse med pålegg om tilsvar. Forsvarers tilsvar er datert 23. mai 2016 og er registrert innkommet i tingretten 25. d.s. Tingretten sendte saken over til lagmannsretten ved brev samme dag.
(6)Agder lagmannsrett var tilsynelatende ikke oppmerksom på anken og avsa 25. mai 2015 kjennelse med slik slutning: "Ankesaken heves hva angår de sivile rettskrav."
(7)A har anket til Høyesterett. Anken gjelder saksbehandlingen. Han har i korte trekk anført at lagmannsretten feilaktig har lagt til grunn at erstatningskravet ikke er påanket, og at dette har hatt virkning på avgjørelsens innhold. A har lagt ned slik påstand: "1. Kjennelse av 25.05.2016 med saksnummer 16-045980AST-ALAG oppheves. 2. Det offentlige dømmes til å erstatte As kostnader på kr 13 281 i anledning saken."
(8)B har inngitt tilsvar. Han har tiltrådt lagmannsrettens begrunnelse og resultat. B har lagt ned slik påstand: "1. Anken avvises. Lagmannsrettens kjennelse oppheves ikke. 2. A dømmes til å betale sakens omkostninger, eventuelt til det offentlige – med kr. 2.400 eks mva."
(9)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at det har full kompetanse til å prøve lagmannsrettens kjennelse om heving av saken for så vidt gjelder de sivile kravene.
(10)Lagmannsretten har i hevingskjennelsen lagt til grunn at ingen av partene krevde fortsatt behandling av sivile krav innen fristen på én måned i straffeprosessloven § 434 siste ledd. Anke fra fornærmede A kom imidlertid inn til tingretten 27. april 2016. Fristen etter straffeprosessloven § 434 siste ledd hadde på det tidspunkt ikke utløpt.
(11)Hevingskjennelsen er med dette avsagt med urette og må oppheves.
(12)A har krevd dekket sakskostnader. Det var imidlertid oppnevnt bistandsadvokat for ham i straffesaken, og oppnevningen gjelder ved fortsatt behandling av sivile krav, jf. straffeprosessloven § 107 e.
(13)Kjennelsen er enstemmig.