(1)Saken gjelder lagmannsrettens avvisning av begjæring om omgjøring i utleveringssak.
(2)A, født 00.00.1987, er begjært utlevert til USA. Grunnlaget for begjæringen er at A, som er russisk statsborger, er besluttet pågrepet av USAs føderale distriktsdomstol for Northern District of Georgia siktet for databedrageri eller medvirkning til dette.
(3)Oslo tingrett fant i kjennelse 15. april 2015 at vilkårene for utlevering av A ikke var oppfylt. Påtalemyndigheten anket til Borgarting lagmannsrett, som 26. juni 2015 kom til motsatt resultat. As anke til Høyesterett ble forkastet ved Høyesteretts ankeutvalgs kjennelse 17. juli 2015.
(4)A begjærte lagmannsrettens kjennelse omgjort under henvisning til at det hadde kommet frem nye opplysninger. Borgarting lagmannsrett avsa 14. juni 2016 kjennelse med slik slutning: "Omgjøringsbegjæringen avvises."
(5)A har anket til Høyesterett over lagmannsrettens lovanvendelse og saksbehandling. Han har i korte trekk anført at det ville være et brudd med alminnelige prosessregler dersom domstolene ikke skulle kunne foreta en ny prøving av bevissituasjonen når det fremlegges nye opplysninger i saken. Saken vil ikke bli opplyst på en tilstrekkelig god måte gjennom behandlingen av saken i Justisdepartementet. Det er en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten ikke har drøftet muligheten for gjenåpning.
(6)A har lagt ned slik påstand: "Borgarting lagmannsretts kjennelse av 14. juni 2016 oppheves."
(7)Påtalemyndigheten har tatt til motmæle og blant annet anført at når retten har avgjort at vilkårene for utlevering er til stede, må eventuelle nye opplysninger sendes til Justisdepartementet. Ved vurderingen av om utleveringsbegjæringen skal etterkommes, har departementet rett og plikt til å sørge for at saken er fullstendig opplyst. Det er ikke anledning til å omgjøre en kjennelse om at vilkårene for utlevering er til stede. Lagmannsretten trengte ikke å drøfte gjenåpningsspørsmålet, fordi reglene om gjenåpning ikke er anvendelige i saken.
(8)Påtalemyndigheten har lagt ned slik påstand: "Anken tas ikke til følge."
(9)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at avvisningsspørsmålet er avgjort av lagmannsretten i første instans. Utvalget har derfor full kompetanse i saken.
(10)Lagmannsretten har lagt til grunn at det ikke er adgang til å omgjøre kjennelser etter utleveringsloven § 17. Spørsmålet er for det første om dette er feil lovanvendelse.
(11)Det følger av utleveringsloven § 17 nr. 1 at tingretten ved kjennelse avgjør om vilkårene for utlevering er til stede. Kjennelsen kan ankes i samsvar med reglene i straffeprosessloven kapittel 26, jf. § 17 nr. 3. Utleveringsloven inneholder ikke bestemmelser om omgjøring av kjennelser etter § 17, og spørsmålet om omgjøring synes ikke å være behandlet i forarbeidene. Heller ikke den tidligere loven om utlevering av lovbrytere i Norden inneholdt regler om omgjøring.
(12)Etter utleveringsloven § 14 nr. 3 kommer straffeprosessloven til anvendelse i utleveringssaker når ikke annet er bestemt. Straffeprosessloven § 52 siste ledd slår fast at prosessledende kjennelser kan omgjøres, men kjennelser etter utleveringsloven § 17 kan ikke anses som prosessledende.
(13)Det er etter dette ikke gitt bestemmelser om omgjøring av rettens kjennelser etter utleveringsloven § 17. På den annen side gir utleveringsloven § 18 detaljerte regler om departementets saksbehandling etter at rettskraftig kjennelse foreligger. I § 18 nr. 1 heter det: "Er det ved kjennelse endelig avgjort at lovens vilkår for utlevering foreligger, sendes sakens dokumenter snarest mulig av påtalemyndigheten til departementet, som avgjør om utleveringsbegjæringen skal etterkommes."
(14)Bestemmelsen gir Justisdepartementet en skjønnsmessig adgang til å avslå en utleveringsbegjæring til tross for at retten har kommet til at lovens vilkår for utlevering er oppfylt. Forvaltningsloven gjelder for saksbehandlingen, og departementet har både rett og plikt til å sørge for at saken er fullstendig opplyst før avgjørelse tas.
(15)Disse reglene forutsetter at nye opplysninger må tas i betraktning av departementet i forbindelse med vurderingen av om utlevering skal skje. Reglene sett i sammenheng må etter utvalgets syn forstås slik at rettens kjennelser ikke kan omgjøres. Det hefter etter dette ingen feil ved lagmannsrettens lovanvendelse.
(16)A har for det andre gjort gjeldende som en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten ikke har drøftet spørsmålet om gjenåpning. Til dette bemerkes at hans henvendelse til lagmannsretten uttrykkelig var betegnet som en "begjæring om omgjøring av kjennelse". Gjenåpningsspørsmålet ble ikke berørt. I en slik situasjon var det ikke feil av lagmannsretten ikke å kommentere spørsmålet.
(17)Anken blir etter dette å forkaste.
(18)Kjennelsen er enstemmig.